Det sier justisminister Knut Storberget, som frykter at asylstrømmen til Norge da kan øke kraftig.
Dublin-avtalen går ut på at det første landet en asylsøker kommer til, er forpliktet til å behandle asylsøknaden.
Færre kommer
Dermed blir mange norske asylsøkere returnert til det europeiske landet de først kom til, uten at Norge behøver å behandle søknadene deres. Avtalen er hovedårsaken til at Norge i første halvår i år sendte ut rekordmange asylsøkere.
Dublin-avtalen og tvangsreturneringen har også ført til at færre asylsøkere velger å dra videre til Norge fra andre europeiske land.
LES OGSÅ:
Men den elendige økonomien til en rekke land i Sør-Europa kan føre til at de ikke lenger ser seg i stand til å ta imot returnerte asylsøkere fra 3. land som Norge.
- Ikke prioritert
- Det er nok grunn til å si at det å bygge opp tilbud til asylsøkere ikke kommer først i køen i land som sliter med økonomien og ser at generelle velferdsgoder er truet, sier justisminister Storberget.
Og f.eks. i Hellas, der mange asylsøkere går i land i Europa, er situasjonen for asylsøkere allerede håpløs, ifølge Norsk Folkehjelp.
- Hellas har ikke noen tilfredsstillende prosedyre for behandling av asylsøkere, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Petter Eide.
Vil presse fram ny avtale
Storberget ønsker en ny og bedre avtale for Europa raskt
- Vi trenger en større grad av ansvarsfordeling i Europa for å ta vare på alle de som søker asyl her, sier Storberget.
Eide i Folkehjelpen sier at en ny avtale må sikre større likebehandling av asylsøkere i europeiske land.
- Slik er det ikke med dagens avtale. Dermed er det egentlig ønskelig at Dublin-avtalen klapper sammen, mener han.
- Da er man nødt til å lage en ny avtale, en som gjør at land som Hellas og Italia får tilstrekkelige ressurser og blir satt under press, slik at de behandler asylsøkere på en ordentlig måte, sier generalsekretær Petter Eide.
LES OGSÅ: