Kommunikasjonssjef Bjørn Jansen i Utenriksdepartementet sier reglene for handel med forsvarsmatriell mellom Norge og andre stater er klare.
Les også:
Les også:
Les også:
– Vi eksporterer ikke forsvarsmatriell til land som er i krig eller som er truet av krig. Derfor eksporterer vi heller ikke denne type matriell til Israel, sier Jansen til NRK.
Dersom noen likevel skulle ønske å eksportere denne type matriell, må de etter loven søke om dette til departementet.
– Og det blir ikke gitt lisens, sier Jansen.
– Faller utprøvingen av tyskproduserte ubåter som skal selges til Israel inn under dette regelverket?
– Ja, det gjør det.
– Betyr det at dere vil si nei til utprøving i norsk farvann i dette tilfellet?
– Det kan jeg ikke uttale meg om før det har kommet en søknad om slik utprøving, sier Jansen til NRK.
Blokkade av Gaza
Ubåtene som allerede er levert til det israelske militæret, brukes blant annet til å opprettholde blokaden av Gaza-stripen sjøveien.
Konflikten fikk fornyet aktualitet da israelske styrker bordet en konvoi med hjelpemannskaper og -utstyr som skulle til Gaza-stripen.
Konvoien ble angrepet i internasjonalt farvann, og ni mennesker mistet livet i hendelsen.
I ettertid gikk utenriksminister Jonas Gahr Støre ut og kritiserte Israel for bordingen.
Investerte milliarder
Det han ikke sa noe om, er at Oljefondet har investert flere milliarder kroner i selskapet som skal levere to nye ubåter til israelerne.
Det norske oljefondet har investert 1,82 milliarder kroner i aksjer i ThyssenKrupp, selskapet som bygger de israelske ubåtene. I tillegg eier Norge gjennom fondet drøyt 50 millioner kroner i obligasjoner i selskapet.
Fondet har hatt eierandeler i selskapet bak ubåtene siden den første porteføljen ble offentliggjort i 1998, og eierandelen har økt jevnt og trutt.
– Når det gjelder investeringene i Oljefondet så er retningslinjene for dette bestemt i Stortinget. Disse investeringene har imidlertid ikke vært noe tema når vi har snakket med partene i Midt-Østen, sier Jansen til NRK.