For tre år siden var det 30 prosent som hadde stor tiltro til at helsevesenet klarer å bevare taushet om helseopplysninger. I en ny undersøkelse som Respons Analyse har gjort for Den norske legeforening, er det ni prosent færre som har full tillit til at helseopplysninger ikke kommer på avveie.
Mange tviler
Dermed er det bare tre av fire nordmenn som har svært stor, eller ganske stor tillit til at helsevesenet klarer å overholde taushetsplikten. Legeforeningens president Torunn Janbu tror dette store fallet i nordmenn som har sterk tillit til
helsevesenets håndtering av helseopplysninger skyldes diskusjoner rundtopprettelse av nye helseregistre.
Dette må være et veldig tydelig varsku på at folk er opptatte av at opplysningene om dem blir bevart hos doktoren. Det har vært en rekke debatter i det siste rundt opprettelse av nye helseregistre. Her må vi legge merke til at dette opptar folk,
og at man nå er bekymret for om opplysningene blir ivaretatt på en god måte, sier Janbu.
Positivt engasjement
Hun mener undersøkelsen viser at mange er interesserte i hvordan helseopplysninger blir håndtert, og at dette på mange måter er et positivt engasjement i befolkningen. Tilliten til at Nav skal håndtere taushetsbelagte
helseopplysninger på en god måte har falt enda mer enn for helsevesenet. Her er det 10 prosent som nå har stor tillit, mot 19 prosent for tre år siden. Hver sjette spurte (17 prosent) har enten ganske liten tiltro, eller svært liten tiltro til Nav.
Tvil om tilbud
Undersøkelsen viser også at befolkningen fortsatt stiller seg ganske tvilende til om de vil få et godt nok helsetilbud når de blir gamle. Tre av sju har bare middels tiltro til dette, mens nesten hver fjerde spurte har ganske liten eller svært liten
tiltro til dette. Dette er en klar beskjed til helsemyndighetene om at det nå trengs stabilitet omkring organiseringen av helsevesenet i Norge. Man må for eksempel klare å definere hva et sykehus er, slik at folk får trygghet for hva de kan forvente seg av helsetjenester, sier Janbu.
