– Dårligere rettsvern for arbeiderne enn dem som utnytter dem

Bals er svært skeptisk til at utenlandske bygningsarbeidere i Norge får krav om å betale mer i skatt enn de har tjent, fordi arbeidsgivere har operert
med doble kontrakter. I tillegg har de fått krav om å betale skatt av luselønnen fordi arbeidsgiver ikke har betalt inn forskuddstrekk.

• Stordalen ber Skatteetaten ta til fornuft

Dette er med på å gjøre kampen mot sosial dumping vanskeligere, mener Bals.

– Alt som gjør terskelen høyere for at arbeidere skal stå frem, gjør at bakmennene får det lettere.

– Et sant helvete

Bals kaller saken der bosniske arbeidere som fikk 28 kroner i timen da de pusset opp tidligere Ansgar hotell i Oslo, og som senere fikk en kjemperegning av norske skattemyndigheter, for et helvete.

– Denne saken har vært et sant helvete for alle de involverte arbeiderne helt fra første dag. Og det har vært en lekse for de andre utenlandske arbeiderne som vi forsøker å organisere, som nå ser at de eneste som blir straffet når man står frem, ofte er arbeiderne selv, forteller Bals.

– Og det er krise for oss som forsøker å jobbe mot sosial dumping i byggebransjen.

Da Økokrim og Arbeidstilsynet slo til mot hotellet der de bosniske arbeiderne jobbet for selskapet Engra, måtte flere av arbeiderne reise tilbake til Bosnia. Der fikk de skattekrav fra Norge som tilsvarte over en årslønn i Bosnia.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Får skyhøye skattekrav i utlandet

Norge har avtale med en rekke land om å kunne tvangsinnkreve norske skattekrav. (Se en oversikt nederst i artikkelen over hvilke land man kan risikere å få Skatteetaten på døra i.)

– Det skjer selv om skattekravet er galt og beregnet på bakgrunn av arbeidsgivers uriktige opplysninger, sier ombud Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening.

Ett av landene Norge har en slik avtale med, er Litauen.

– En litauer fikk et skattekrav på 70.000 kroner fra Skatteetaten. Det ble tvangsinndrevet via litauiske skattemyndigheter. Han var fortvilet og måtte selge huset sitt for å klare å betale, sier Skjærvø.

– Det er snakk om utenlandske arbeidere som ikke kjenner norske regler, og som i mange tilfeller har blitt utnyttet av arbeidsgiveren. De står overfor en svær, uformelig, norsk skatteetat og har ikke mulighet til å ta til motmæle.

– Kan ikke arbeiderne ta kontakt med Skatteetaten og forklare at de innberettede opplysningene ikke er riktige?

– Vår erfaring er at det å prøve å ha en sivilisert samtale med skattevesenet, er som å prøve å føre en høflig samtale i en barracudastim – det er ikke enkelt. Arbeiderne er til de grader den svake parten her, sier Skjærvø.

– Bakmenn og arbeidsgiver går fri, arbeiderne må betale

I saken med de bosniske arbeiderne, endte Økokrims etterforskning med henleggelse. Det bosniske selskapet Engra, som ansatte arbeiderne, gjorde seg skyldig i flere lovbrudd, ifølge Økokrim. Men det får ingen konsekvenser fordi Engra holder til i Bosnia og er utenfor Schengen. Der kan de ikke nås av norske etterforskere og domstoler.

De underbetalte, bosniske arbeiderne kan imidlertid nås. De fikk dermed krav om betale skatt av de 28 kronene de hadde tjent i timen, fordi Engra ikke hadde innbetalt forskuddstrekk.

– Rettsvernet er åpenbart dårligere for arbeiderne enn for dem som utnytter dem, sier Jonas Bals.

– Alt som er av bakmenn og arbeidsgiver i denne saken, har gått fri. Et krav om manglende forskuddstrekk bør absolutt fremmes, men overfor arbeidsgiverm ikke arbeiderne.

Her er landene der Skatteetaten kan kreve inn skatt:

• Aserbadsjan
• Australia
• Bangladesh
• Belgia
• Canada
• Danmark
• Estland
• Finland
• Frankrike
• Færøyene
• Grønland
• Hellas
• India
• Island
• Italia
• Kasakhstan
• Latvia
• Litauen
• Luxembourg
• Nederland
• Polen
• Russland
• Senegal
• Storbritannia
• Sverige
• Sør-Afrika
• Tsjekkia
• Tyrkia
• Tyskland
• Uganda
• Venezuela
• Østerrike