Slår alarm om eldres psykiske helse

Det mener tre av landets mest erfarne eldrepsykologer, som nå roper et varsku om eldres psykiske helse.

I dag «løses» problemet i altfor stor grad med nedsløvende medikamentering. Eldre med psykiske lidelser er de største forbrukerne av antidepressiva, mener de tre fagfolkene.

Eldrepsykologene Carsten Strobel, Arnfinn Eek og Reidun Ingebretsen arbeider ved henholdsvis Lovisenberg Diakonale Sykehus, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

• Les også: 90-åringer på pilletoppen

En av to

I 2060 vil vi være 1,5 millioner over 67 år, over dobbelt så mange som i dag. Med stigende levealder øker forekomsten både av somatiske sykdommer og psykiske lidelser. Det ene henger tett sammen med det andre, påpeker de.

Demens, depresjon og angst er de vanligste psykiske lidelsene hos eldre. Fra dagens nivå på 70.000 demente, vil antallet bortimot dobles i løpet av 30-40 år. Inkluderes pårørende, vil demens ramme tre ganger så mange.

– Det kan synes å være et vel langt perspektiv, men vi står allerede overfor det alarmerende faktum at omtrent halvparten av den norske befolkningen vil ha en psykisk lidelse i løpet av livet, sier Carsten Strobel til NTB.

Han viser til at en fersk rapport fra Folkehelsen om kronisk syke, utpeker psykisk helse som en av de store folkesykdommer.

• Les også: Frykter demensbølge i Norge

Kritikkverdig praksis

De tre eldrepsykologene understreker at de fleste eldre lever gode liv uten psykiske helseplager, men påpeker at alderdommen kan medføre ulike former for tapsopplevelser. Det kan skje i overgangen fra arbeidsliv til pensjonistliv, i form av sviktende helse og at pårørende og venner dør.

De mener dagens utbredte praksis er i strid med forslag i Samhandlingsreformen om å legge til rette for at eldre holder seg friske så lenge som mulig: Legemidler bør ikke være standardsvaret. Medisinene kan medføre ytterligere svekkelse på grunn av uønskede bivirkninger.

– Et lokalt og lett tilgjengelig psykisk helsetilbud der eldre befinner seg, kan spare enkeltmennesker for store plager og tung medisinering, minske presset på spesialisthelsetjenesten og redusere samfunnsutgiftene. Det kan være tilgjengelig ved eldresentre og andre møtesteder slik at det ikke blir så høy terskel til tilbudet, sier Strobel.

• Les også: Kontakttelefon for eldre

(NTB)