NRK fortalte i forrige uke at navnene på de ansatte i Etterretningstjenesten er tilgjengelige gjennom NAVs Aa-register (Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret).
38.000 offentlige ansatte, uten sikkerhetsklarering, i en rekke forskjellige etater har full tilgang til registeret.
– Gitt fiendtlige tjenester informasjon
Rådgiver Helge Lurås i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kjenner godt til etterretnings- og sikkerhetstjenester og har tidligere jobbet i etterretningsfaget. Han mener Etterretningstjenesten nå må gå ut fra at navnene på dem som jobber der, er kjent.
NUPI-rådgiver Helge Lurås mener den sikreste løsningen for Etterretningstjenesten, vil være å skifte ut de ansatte.
Foto: NUPI– Det vil nok være vanskelig å sikre seg mot det og fjerne disse opplysningene. De ligger ute og er tilgjengelig, og det må man tilpasse sine framtidige operasjoner i forhold til, sier Lurås til NRK.
– Hva kan man gjøre med det?
– Det er lite man kan gjøre, annet enn å ansatte nytt personell og sørge for at deres identitet ikke blir kjent, sier Lurås.
– Det vi i tillegg har problemer med nå, er jo at om fiendtlige miljøer og fiendtlige tjenester ikke tidligere var klar over at man kunne identifisere personer gjennom for eksempel NAV og få dem til å gi opplysninger, så vet man det i det minste nå. Så det er om å gjøre at denne kanalen blir stoppet så fort som mulig.
– Trussel mot liv og helse
Lurås mener det som nå har kommet frem er bekymringsfullt på flere måter.
– For det første handler det om sikkerheten til det personellet som faktisk utfører etterretningsoperasjoner i Norge og i utlandet. Dernest går det på det som er nasjonenes sikkerhet og beredskap i forhold til en mulig invasjon, hvor nøkkelpersonell som man må forutsette at de som jobber i de hemmelige tjenestene er, vil kunne være utsatt i en tidlig fase for å bli tatt ut og satt ut av spill, dersom noen skulle ønske å okkupere Norge.
– Kan det være farlig for ansatte i Etterretningstjenesten at dette har skjedd?
– For det store flertallet er det i en normalsituasjon ikke livstruende. Men det er helt klart at også den norske e-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste har enkeltoperasjoner og visse miljøer og personer som utsetter seg selv for større risiko enn andre. For disse enkeltpersonene kan det være en sikkerhetsrisiko, en trussel mot liv og helse. Det er det ingen tvil om, sier Lurås.
I Navs Aa-register identifiseres ansatte i Etterretningstjenesten. Dette er informasjon som skulle ha vært strengt hemmelig.
Foto: Hallgeir Aunan / NRK– Kan følges av utenlandske etterretningsmiljøer
NUPI-rådgiveren sier at ut i fra de opplysningene som har kommet fram i pressen, virker det å være tilstrekkelige opplysninger bare i Aa-registeret til at det kan utgjøre et problem i seg selv.
– Generelt for personellet kan de støte på problemer med å få visum. De kan også i større grad risikere nå at utenlandske etterretningsmiljøer følger dem på bakken i de landene de er, sier Lurås.
Han mener det er en utfordring som alt personell fra Etterretningstjenesten vil ha, dersom identiteten deres er kjent.
– I tillegg er det spesielt viktig med dem som arbeider såkalt "undercover". De som prøver å infiltrere særlig aggressive miljøer, kan faktisk risikere liv og helse når dette er kjent.
Lurås peker på diskresjonen som vanligvis er rundt ansatte i Etterretningstjenesten.
– I de aller fleste tilfeller oppgir ikke Etterretningstjenestens personell sin egen organisatoriske tilknytning. Det vil si de innrømmer ikke overfor andre at de jobber for Etterretningstjenesten når de er i utlandet og heller ikke når de er i Norge. Det er den operasjonsmåten de normalt sett har, sier Lurås.
