- Russerne ønsket en avklaring for å sikre oljeutvinning

– Russland kan ha ønsket fortgang i forhandlingene fordi de ser seg nødt til å utvikle nye olje- og gassfelt før de blir erstattet av fornybare energikilder, sier seniorforsker og nordområdeekspert Willy Østreng til NRK.no.

• Les: - Historisk løsning av delelinjen

Et nytt Lofoten

Kontinentalsokkelen utenfor Norge og Russland inneholder store fiske- og naturressurser. Det er nå duket for flere diskusjoner knyttet til forvaltningen.

– Når man åpner for olje- og gassutvikling i området vil man få en konflikt med fiskere og miljøvernere på lik linje med den man har i Lofoten, sier Østereng, som understreker at dette ikke er en ny konflikt, men at den skjerper konfliktlinjene.

Fiskeriforvaltningen i området er i dag regulert gjennom ulike avtaler som tar hensyn til bærekraftig utvikling av fiskeriresurssene. Olje og gass derimot er ikke regulert på samme måte.

– Gyteområdet for fisken er stort sett på russisk side, mens vekstområdene er på norsk, så denne avtalene åpner for mange politiske dilemmaer, sier Østereng.

Forvaltning

Delelinjenavtalen som man i dag ble enige om går midt gjennom en lovende gasstruktur som russerne tror er flere ganger større enn Sjtokman. Olje-eksperter mener Norge nå må passe på.

– Er Norge i stand til å ivareta sine interesser på olje- og gass-siden i nord. Delelinjeavtalen må få helt fundamentale konsekvenser for den norske regjeringens arbeid med forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Den må signalisere en offensiv strategi for å ivareta norske interesser i de nye norske områdene, sier den nordnorske oljelobbyisten Johan Petter Barlindhaug.

Lovende strukturer

Russerne gjennomførte seismiske undersøkelser i det omstridte området tidlig på 80-tallet. Gjennom årelang tett kontakt med de russiske oljemiljøene har Barlindhaug fått klare indikasjoner på at russiske geologer anser de såkalte Fedijin-strukturene helt sør i det tidligere omstridte området som mer lovende enn verdens største påviste oljefelt til havs, nemlig Sjtokmanfeltet.

– Nå starter jaget etter å få kartlagt dette. Jeg er livredd for at norske politikere nå gnir seg i hendene og sier at vi har fått en grenselinjeavtale, og at jobben dermed er gjort nå. Tvert om. Det er nå det begynner, og jeg forventer at norske myndigheter vil være like pågående og «på hogget» som de var overfor Storbritannia om delte ressurser i Nordsjøen, sier Barlindhaug.

– Ikke på akkord

Willy Østreng tror ikke regjeringen har måttet gå på akkord med norske interesser for å få ryddet av veien et problem ingen andre regjeringer de siste fire tiårene har greid å løse – snarere tvert imot.

– Nå er 36 års forhandlinger avsluttet med et svært godt resultat for Norge. Dette fordi man fant ut at man skulle dele området i to like store deler, sier nordområdekjenneren.

Han mener Norge kommer svært godt ut i kompromisset om grensedragningen, men har likevel vanskelig for å si hvem som har gitt mest.

Det omstridte havområdet deles i to omtrent like store deler. Til sammen er området på rundt 175.000 kvadratkilometer, et område som både inneholder store fiskeforekomster og trolig er rikt på olje og gass.

Ikke positiv

Miljøvernere NRK har snakket med er ikke spesielt begeistret over dagens nyhet.

– Jeg frykter selvfølgelig at dette vil være med på å føre til økte utslipp av klimagasser i tida framover, sier leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, som vil slåss mot at oljeindustrien får tillatelser i dette området.

– Nye rapporter viser at 1/4 av alle olje- og gassfunn vil være nødt til å bli liggende dersom vi skal klare å nå våre klimamål. Vi har rett og slett ikke plass i atmosfæren til utslippene fra denne utvinningen.