Awni Abdul Hadi har jobbet på Oslo Container Terminal i tre år, og onsdagen var en dag som alle andre. Så skjedde det som ikke skulle skje.
Les også:
Les også:
Les også:
På Alnabru kom 16 godsvogner i drift. Bare minutter etter dundret de inn på Sjursøya i mer enn 100 kilometer i timen. I det de rundet siste svingen før kaianlegget, stod Awnis trekkvogn på skinnene.
– Vognene kom flyvende. Jeg ventet for å se lokomotivet som kontrollerte vognene, men det var ikke der. Jeg tenkte: «nå dør jeg», men så fikk jeg bildet av barna mine på netthinnen og tenkte at jeg måtte overleve, sier trekkvognføreren til NRK.
Hårsbredd fra døden
Han sier han reagerte på autopilot da han fikk kjørt førerhuset på trekkvogna inn i brøytekanten på andre siden av sporet.
Så smalt det.
– Jeg så vognene komme fortere enn et fly, så «bang» treffer det meg. Den lyden... jeg har ikke klart å sove om natten, og kona mi lurer på hva det er. Det er den lyden, det smellet og metallet, den lyden klarer jeg ikke å få ut av hodet.
Da han klatret ut av ulykkesstedet var det første han tenkte at han måtte varsle sjefen. Han trodde han var den eneste som var rammet av katastrofen.
Så kom folk løpende til.
– De nærmet seg trekkvognen og jeg hørte dem si at de måtte hjelpe han som satt inni førerhuset, og at han sikkert var død. Jeg satt i brøytekanten og tenkte at det var meg. Det var jeg som hadde sittet i førerhuset. Så kom det ambulanse og jeg ble sendt til sykehuset, sier Awni.
Der tok personalet kontakt med broren hans, som dro hjem for å varsle familien om ulykken.
Sorgreaksjon
– Kona skrek da hun fikk høre om hva som hadde skjedd. Og da hun kom inn døren på sykestua der jeg lå, da tenkte jeg «det er så godt... det er så godt å være i live».
Etterpå kom tankene. Om kollegaen som døde, om han selv kunne gjort noe, forsøkt å blokkere godsvognene da de braste inn i trekkvogna hans, og på lyden. Smellet og lyden av flere tonn metall som braser inn i flere tonn metall.
Og på at han har fått livet i gave for andre gang.