På skoler som har mer enn 10 minoritetsspråklige elever, og en totalandel på mer enn 15 prosent, oppgir 10,4 prosent av elevene at de mobbes to til tre ganger i måneden eller oftere – langt mer enn det nasjonale gjennomsnittet på 8,5 prosent.
På skoler som har færre enn ti elever med minoritetsbakgrunn, oppgir bare 6,9 prosent av elevene at de mobbes, godt under landsgjennomsnittet, skriver Dagsavisen.
- Les også:
- Les også:
– Systemet svikter
Venstrepolitiker Abid Q. Raja mener systemet svikter og er ikke overrasket over resultatene.
– Flere barn med minoritetsbakgrunn blir mobbet og slått hjemme, de er utsatt for såkalt oppdragervold. Da er det mange som viser motmakt gjennom å ta igjen mot andre medelever, mener Raja.
Han viser til at mange innvandrerforeldre har en bakgrunn fra ikke-vestlige u-land som skiller seg fullstendig fra den norske.
– Det er systemet som svikter når det ikke klarer å korrigere foreldrenes oppførsel gjennom utdanning, informasjon og opplæring, sier venstrepolitikeren.
- Les også:
Klær
Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) tror mobbing kan være en måte å utøve sosial kontroll på blant elever med minoritetsbakgrunn.
– Særlig jenter har gitt uttrykk overfor meg at de blir møtt med forventninger om å gå kledd på en bestemt måte. Hvis ikke, kan de bli mobbet av både mannlige og kvinnelige medelever fordi de er blitt for norske, sier Tajik.
Tajik varsler at hun vil kontakte kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og be om en nærmere undersøkelse om hvorfor skoler med mange minoritetsspråklige kommer dårlig ut på mobbestatistikken.