Det går fram av nedgraderte papirer fra 50-tallet i det amerikanske statsarkivet.
I et notat fra Lies kontaktmann i CIA kommer det fram at Lie var redd for at andre rundt ham skulle få vite at han leverte ut informasjon.
Den mektige partisekretæren ga i hemmelighet amerikanerne begrenset materiale.
I et CIA-notat fra 1956 skriver kontaktmannen at Haakon Lie sa at "kanalen for informasjon må være mellom ham og meg".
Frode Nielsen, forfatter og NRK-journalist, kom over det unike materialet i sitt arbeid med boka "Tause menn".
Sentral rolle
- Det viser at Haakon Lie hadde en sentral rolle i å informere amerikanerne direkte, sier han.
Og det var ikke hvem som helst han informerte. - Han informerte de som drev med politisk krigføring for amerikansk side under den kalde krigen.
Hemmelighold
I CIA-notatet kommer det også frem at Haakon Lie ikke ønsket at alle hans kolleger skulle få vite om materialet eller informasjonen han leverte videre. Han ville beskytte seg.
- Haakon Lie ville jo ha atomvåpen lagret på norsk jord for å kunne avfyre dem raskt hvis det skulle skje noe. Einar Gerhardsen var en sterk motstander av det, sier Frode Nielsen.
