Det mener Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Mandag fortalte NRK historien om de tre barna i familien Molliqaj som mistet samværsretten med sin far, da han ble utvist fra Norge.
Hvert år opplever norske barn at deres utenlandske fedre blir utvist fra Norge som følge av større eller mindre lovbrudd. Dette splitter familier, og mange barn vokser opp uten en far til stede.
De siste årene har OMOD hatt en økning i antall henvendelser fra familier der mor eller far er utvist av landet, og barna blir værende i Norge.
- Disse barna det er snakk om er norske statsborgere, men likevel opplever vi at myndighetene diskriminerer de. Det virker som det er ett sett regler som gjelder for barn med utviste foreldre, og ett annet for andre norske barn, sier Anita Rathore i OMOD.
Barneminister fraværende
MÅ PÅ BANEN: Anita Rathore i OMOD mener barneministeren må tilrettelegge forholdene bedre for barn med utviste foreldre.
Foto: Hans Erik Weiby / NRKRathore mener det er bekymringsverdig at barne- og likestillingsministeren ikke har valgt å engasjere seg i situasjonen til barn med utviste foreldre, slik hun bør gjøre i alle saker som dreier seg om mindreårige.
For selv om utvisningssaker i dag er underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet, mener OMOD at det er på tide at barneministeren kommer på banen.
- Det er tross alt barne- og likestillingsdepartementet som sitter med ansvar for likestillingspolitikken og barnepolitikken. Hun er ansvarlig for alle barn her i landet, sier Rathore.
Farsrolle
OMOD krever blant annet svar på hvordan barneminister Anniken Huitfeldt har tenkt at kontakten mellom barn og foreldre skal vedlikeholdes i den perioden far er utvist fra landet.
- Barneministeren har fokusert mye på hvor viktig det er at far er tilstede under barns oppvekst, og som et resultat av det blant annet forlenget pappapermisjonen. Men hva med barna som har utviste foreldre? Bør ikke de ha samme rettigheter? Er ikke farsrollen like viktig? Hvorfor er det greit å si at disse kan vokse opp uten en far?, spør hun retorisk.
SE VIDEO: Ønsker pappa tilbake
Samtidig peker Rathore på at myndighetene tilrettelegger forholdene for barn med foreldre i norske fengsler, slik at de får opprettholdt samværet med foreldrene.
- Men for barn med utviste foreldre finnes det ikke lignende ordninger. Her har man unnlatt å ta hensyn til en gruppe barn, og det er meget uheldig. Det er rett og slett diskrimenring, sier Rathore.
- Ikke barnas feil
- Men skal norske myndigheter stå til ansvar for lovbrudd begått av voksne mennesker?
- Det er myndighetene sitt ansvar å ivareta alle norske barns rettigheter, uansett hva foreldrene har gjort. Barna skal ikke lide av den grunn. Men det er nettopp barna som lider, når myndighetene er mer opptatt av å utvise folk enn å sørge for at barn får den oppveksten de har krav på, sier Rathore.
NRK har forsøkt å få en kommentar fra barne- og likestillingsdepartementet, men er blitt henvist videre til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). De kan ikke kommentere enkeltsaker, men sier at man forsøker i størst mulig grad å unngå utvisning av personer med barn i Norge.
- Det skal grove forbrytelser til for å utvise en småbarnsfar, sier statssekretær ved AID, Libe Rieber-Mohn.
Bryter barnekonvensjonen
Men både rettshjelpsgruppen Juss-Buss og Amnesty Norge mener at mange blir utvist, selv om de har barn i Norge, og ikke har begått alvorlig kriminalitet. Dermed bryter Norge også internasjonal lov.
Norge har forpliktet seg til barnekonvensjonen som sier at skal hensynet til barnas beste alltid skal veie tyngst i utvisningssaker, og at det må grove forbrytelser til for å utvise en småbarnsforeldre.
I saker der den utviste har begått alvorlige lovbrudd, som voldtekt, overgrep mot barn, vold mot ektefeller, eller andre grove voldsforbrytelser, vil den utviste kunne få fem års innreiseforbud, hvis han eller hun har barn i Norge.
- Men vi ser i praksis at barnekonvensjonen får lite gjennomslag. Innvandringspolitiske hensyn blir ofte mest vektlagt til tross for at hensynet til hvert enkelt barn skal komme først, sier Mari Seilskjær i Juss-Buss.
