De tre første kvartalene i år ble det omsatt over 250 millioner liter øl, brennevin, vin og rusbrus i Norge. Det er langt mer enn tidligere år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Men mens nordmenns drikkevaner etter sigende har blitt mer kontinentale, er det barna som blir skadelidende når mor eller far blir rare på julaften.
Forfatter Paal-André Grinderud har selv hatt en mor som er alkoholiker og fronter julekampanjen «Med eller uten».
Selv om norske kvinner drikker tre ganger så mye som sine bestemødre, setter kampanjen i år fokus på fedrenes drikkevaner.
– Greit med én - ikke 10
Anne-Karin Kolstad og Paal-André Grinderud
Foto: NRK– Det er jo en kjensgjerning at fedre drikker mye. Men de er ganske tverre og vil ikke gå inn på en diskusjon om alkoholforbruket sitt.
Derfor har vi prøvd å nå dem med en mildhet og en varhet. Jeg tror at hvis de får vite hva de gjør med barn og unge, så vil de kanskje tenke seg om, sier Grinderud som understreker at han ikke prøver å moralisere.
- Man må gå litt i seg selv. Kanskje tenke litt på å redusere inntaket og lytte til tilbakemeldinger fra kone, mann eller barn. Det kan gå greit med en akevitt og en øl på julaften, men kanskje folk kan la være å drikke 10, oppfordrer han.
– Snakk om problemene
Anne-Karin Kolstad er generalsekretær i rus-organisasjonen Actis. Hun har merket seg at kvinnene nå kommer halsende etter mennene på alkoholstatistikken.
– Vi må være oppmerksomme på situasjonen. Kvinner har tradisjonelt ikke drukket hjemme. Derfor er det bekymrende at de nå øker konsumet så mye. Det vil prege både barna og familiene at kvinnene drikker mer og i flere sammenhenger, sier Kolstad som etterlyser en skikkelig diskusjon.
– De fleste av oss har et sunt forhold til alkoholen. Men det er merkelig at vi har lettere for å snakke om narkotikaproblemer, selv om det er ti ganger flere som sliter med alkohol. Man burde kunne ta en diskusjon om sitt eget eller andres forbruk uten å få mørkemannstempel, sier Kolstad.
Fylla har tatt overhånd
Nordmenns alkoholforbruk har økt nærmere 35 prosent de siste ti årene. Kolstad tror at en del av årsaken er at drikkekulturen er forandret.
– Men det betyr ikke at vi har blitt spesielt mer kontinentale. Fylla preger fremdeles drikkemønsteret, og den rammer stadig flere andre enn de som nyter alkoholen, sier Kolstad.
Grinderud mener tallene viser at det har vært en voldsom økning.
– Ja, det er mye og det setter dype stor. Nærmere 180.000 barn strir med dette nå i jula. Det er en høytid hvor alt blir forstørret - også brutte løfter.
– Og det er ikke noe særlig hyggelig å komme tilbake på skolen i januar og fortelle at mor eller far har vært dritings på julaften, sier Grinderud.
