- Skal eksportere likestilling

- Dette er veldig gledelig, sier likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Og hun mener dette er et resultat av politiske valg, og valg det ikke alltid har vært bred enighet om.

- For likestilling er ikke kulturbetinget, ifølge Huitfeldt.

Norden på topp

I forumets oversikt over situasjonen for kvinner i 130 land tok Norge, Finland, Sverige og Island de fire fremste plassene.

Eksport av likestilling

Huitfeldt trekker frem spesielt to politiske beslutninger som har fått stor innvirkning på likestillingen i Norge de siste årene, det er utvidelse av pappapermisjon, og kjønnskvotering.

- Begge disse sakene har det vært stor politisk uenighet om, men vi ser nå resultater av disse beslutningene, sier Huitfeldt.

Likestilling er også i ferd med å bli en eksportartikkel, og statsråden er nå på farten for å møte EUs likestillingsministere i Frankrike, der hun vil fortelle om de norske erfaringene.

- Folk er spesielt interessert i hvordan vi klarer å kombinere høye fødselstall med høy yrkesdeltakelse, samt kvoteringen til ASA-styrene, sier Huitfeldt.

- Kravet fra 2004 om at det må være mist 40 prosent kvinner i styrer av aksjeselskaper har trolig vært et viktig bidrag til Norges forbedrede resultat, heter det i rapporten.

Det finnes utfordringer

Også opposisjonen, som var arkitektene bak kjønnskvoteringen i 2004, mener dette er gode nyheter for Norge.

- Dette er kjempepositivt, men vi må fortsatt ha et likestillingsfokus, sier Høyres likestillingstalsmann, Olemic Thommessen.

Også Huitfeldt er enig i at finnes det store utfordringer, spesielt når det gjelder kjønnsdelt arbeidsmarked. For tall fra videregåendetrinnet viser at unge velger med tradisjonelt i dag enn for 15 år siden.

Det viser seg nemlig at jenter følger etter menn, men at menn i mindre grad velger tradisjonelle kvinneyrker.

- Dette jobber vi aktivt med for å endre, forteller Huitfeldt.

Uenigehet om valgfrihet

Ifølge statsråden går dette i stor grad på hvordan man henvender seg til søkerne og hvor bevist man er på hvem man henvender seg til.

- Mange vil hevde at dette er private valg og at hver enkelt selv må få velge hva de ønsker å gjøre. Men hva som påvirker disse valgene er ikke objektivt, og tiltakene er viktige for å få frem den beste kompetansen, sier Huitfeldt.

Thommessen trekker også frem utfordrningene når det gjelder lønnsstatistikk og lønnsgapet mellom kvinner og menn.

- Vi sliter ennå med å rekruttere kvinner inn i politikken og inn i styrer, sier Thommessen.

I følge Høyres talsmann på området er det også et spørsmål om i hvor stor grad regler skal tvinges gjennom eller om familier selv skal bestemme over sin egen hverdag.

- Spesielt i forhold til pappapermisjon, mener jeg at familiene selv må få velge hvor mange uker hver av foreldrene skal ha, sier Thommessen.

Resultat av kvinners kamp

Ifølge Thommessen skal man være litt forsiktig med å høste politiske poeng på en slik rapport, for mye har skjedd på en generasjon.

- Dette er nok mer et resultat av kvinners kamp for likestilling fremfor resultat av politiske beslutninger, sier Thommessen.

USA og Kina skårer lavt

I undersøkelsen skårer de nordiske landene høyt, mens Kina og USA havner langt bak. Verdens mest folkerike land hoppet opp 17 plasser på oversikten, men ligger fortsatt bare på 57. plass, mens USA klatret fra 31. til 27. plass på grunn av et høyere antall kvinner i maktposisjoner.

Muslimske land er blant dem som ligger dårligst an. Helt sist på lista ligger Jemen, mens Saudi-Arabia så vidt er foran på 128. plass.
En FN-rapport tidligere i år viser at kvinner i Saudi-Arabia er offer for systematisk og gjennomgående diskriminering på alle livets områder.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom de amerikanske universitetene Harvard og Berkeley og Verdens økonomiske Forum.

Indeksen kan tolkes som prosentandelen av gapet mellom menn og kvinner som er blitt lukket.