Bare 10 prosent brukes på å få folk til å spise frukt og grønt. Staten fremmer forurensning og fedme, mener Framtiden i våre hender. Nå vil de legge ned matprat.no.
Nordmenns kjøttforbruk har økt dramatisk de siste årene, vi spiser nesten 40 prosent mer kjøtt i dag enn for 15 år siden.
- Reinspikka reklamebyrå
Staten administrerer et system som kanaliserer over 110 millioner kroner til tiltak som skal få oss til å spise mer kjøtt og egg, drikke mer melk og spise mer ost. Opplysningskontorene driver populære nettsteder som www.matprat.no og www.melk.no. Samtidig fikk opplysningskontoret for frukt og grønnsaker bare ni millioner kroner i 2006.
- Opplysningskontorene høres ut som de driver med informasjon og opplysning, men de er reinspikka reklamebyrå som også driver markedsføring for å få nordmenn til å spise mer kjøtt. Det går veldig lite penger til å fremme det som er miljøvennlig, sier Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender.
- Legg ned opplysningskontorene
Ett kilo storfekjøtt krever 90 ganger mer areal og gir 75 ganger større klimagassutslipp enn en kilo poteter.
Framtiden i våre hender krever at opplysningskontorene legges ned. De mener Staten bør overlate til aktørene innen landbruk og næringsmiddelindustrien å selv markedsføre produktene sine.
Opplysningskontorene springer ut fra Omsetningsloven av 1936, som skulle hjelpe landbruksnæringen gjennom å regulere markedene.
Lovens fulle navn er "Lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror", og paragraf 1 lyser: Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja umsetnaden av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr og fjørfe, flesk, korn og oljefrø, mjølk, smør, ost, egg, pelsdyrskinn, reinsdyrskinn og hagebruks- og gartneriprodukt.
- Av miljøhensyn er det ikke lenger formålstjenlig å opprettholde ordningene med såkalte "opplysningskontorer", sier Hermstad. - Dessuten lever vi i en verden der det er nesten like mange som er overernært som underernært, og det er ingen grunn til at vi skal forsterke den tendensen, sier han.
Nye kostholdsregler
Staten vil at vi skal spise mer frukt og grønt. Helseminister Sylvia Brustad har lansert en kokebok, og denne uka presenterte hun kostholdsregler for barnehagene: Bursdagskaka skal erstattes med eple.
Les også:
Likevel bruker altså staten bare ti prosent av opplysningsmidlene på frukt og grønnsaker.
Bondelagets leder Bjarne Undheim forklarer skjevfordelingen av midler med at det ikke har lykkes samvirket å lage en tilsvarende ordning som for kjøtt og meieriprodusentene.
- Vi har ikke klart å få til en ordning der produsentene av frukt og grønt trekkes slik at pengene til Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker bevilges over jordbruksavtalen.
- Hva er formålet med opplysningskontorene?
- Det er både opplysning og det er å fremme norske produkter, sier Undheim.
