Hopp til innhold

Nekter å si hvor mye Ap vil kutte

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener klimaendringene er vår tids største utfordring, men hvor mye landets største parti vil kutte i CO2-utslipp er fortsatt en godt bevart hemmelighet.

Klimapolitikk i Politisk kvarter

V-leder Trine Skei Grande utfordret Ap-leder Jonas Gahr Støre på CO2-kutt på hjemmebane i Politisk kvarter.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– De sier ikke noe om hvor de vil og hvordan de skal komme seg dit. De har ingen nye tiltak og ingen nye målsettinger.

Venstre-leder Trine Skei Grande er ikke nådig i sin kritikk av Arbeiderpartiets høytsvevende klimamål. For hvor mye CO2 vil de egentlig kutte? Hvor mye skal tas hjemme og hva skal kjøpes gjennom kvoter?

Snart skal Grande gå tøffe runder med regjeringa når de om kort tid lanserer sin klimamelding. Hun skulle gjerne hatt Ap med på laget før H og Frp kommer med sine mål.

– Jeg er forundra over at de ikke sier hvilke krav de har til regjeringa hvis de virkelig har et ønske om å påvirke. Da hadde regjeringen visst hvor flertallet er hen akkurat nå.

Rike land må gå i front

– Vi må se hva regjeringen mener når den kommer med sin melding. Vi skal aktivt ta del i den diskusjonen, svarer Ap-leder Jonas Gahr Støre som ikke vil vise hvilke kort han har på hånd.

Venstre vil kutte 40 prosent, på hjemmebane, innen 2030. Grande mener Arbeiderpartiet i altfor stor grad har lent seg på kvotekjøp i U-land. Tiden er inne for at det skal svi på hjemmebane.

– Klimakvoter fører egentlig ikke til noen reduksjon i utslipp. Det hjelper ikke å sørge for at et kullkraftverk ikke blir bygget, når det kan poppe opp på nytt et annet sted. Det er rike land som må gå i front.

Vil nå 2020-mål først

Støre synes det er tull at man nærmest skal ha som et prinsipp at kuttene bør gjøres innenfor landegrensene.

– Det er urovekkende om vi skal gjøre det som et mål for klimapolitikken at den ikke også er kostnadseffektiv.

Mens Grande mener vi ikke har råd til å fortsette som før, har Ap-lederen tro på at teknologiutvikling vil sørge for økonomisk vekst uten at utslippene går i taket. Han mener det er feil å sikte mot 2030 før man når målene forrige klimaforlik satte for 2020.

– Det er en tendens i norsk politikk at så fort vi begynner å få problemer med et mål som ligger fem år frem i tid, så skal vi nå et nytt mål om 15 år.

AKTUELT NÅ