Robert Erikssons lovforslag om å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig, setter sinnene i kok i fagbevegelsen. Mens de frykter et brutalt arbeidsliv med «bruk- og kast-mentalitet», hevder arbeidsministeren at tiltaket vil ha motsatt effekt.
– Jeg håper at det vi foreslår nå kan være et springbrett inn i arbeidslivet for dem som i dag står utenfor. Det er min intensjon, og regjeringens ærlige og oppriktige ønske.
– Endrer ikke arbeidsgiverens krav
Men Arnstein Mykletun, som har forsket mye på arbeidsliv og helse, tviler på at økt midlertidighet baner vei for et mer inkluderende arbeidsliv.
– Det som sannsynligvis vil skje, er at man vil ansette dem man ellers ville ansatt, bare at noen av dem får midlertidig ansettelse i ett år i stedet for fast, sier seniorforskeren ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Han tror sjefer fortsatt vil velge fra øverste hylle.
– Si at man har tre søkere, og én av dem har hull i CV-en, så ligger det ingen gulrøtter i dette lovforslaget som tilsier at arbeidsgiveren skal ta risikoen med å tilsette nettopp denne svakeste søkeren i stedet for en av de andre.
– Han tar feil, svarer Eriksson, og viser til at regjeringen samtidig øker rammen for lønnstilskudd slik at staten skal betale en større del av lønnen til arbeidstakere som står i fare for å havne på uføretrygd, har vært lenge uten jobb, eller har nedsatt arbeidsevne.
– Rykker ikke fram i køen
Forskningen på feltet spriker. I 2012 slo en norsk forskningsrapport fast at midlertidige stillinger fungerer som et springbrett til faste stillinger, særlig for unge og lavt utdannede:
Året etter kom Fafo-forsker Jørgen Svalund med en doktoravhandling som konkluderer med at enklere tilgang til midlertidige stillinger, ikke bidrar til at flere lander en fast jobb.
– Jeg sammenlignet hvordan dette med midlertidige ansettelser er regulert i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er færre som kommer seg over i fast jobb i Sverige, som har mer liberale regler, enn i Norge, sier Svalund.
I likhet med Mykletun tviler han på at økt adgang til midlertidige ansettelser vil senke terskelen inn til arbeidslivet.
– De som havner bakerst i køen i dag, vil fortsatt være bakerst i køen. Det er de samme dilemmaene og diskrimineringsmekanismene som gjelder. Det koster å ha en ansatt i ett år også. Man vil jo gjerne ha den ansatte som fungerer best.