Hopp til innhold

80 prosent av tida kastes bort i oljebransjen

Oljebransjen bruker tida altfor dårlig, det mener både bransjen sjøl, og rådgivere utenfor. Kombinert med dårligere tider, kan behovet for effektivisering bety at enda flere mister jobben i bransjen.

Ståle Kyllingstad og Torgeir Salte i maskineringshallen til IKM Maskinering

Ståle Kyllingstad leder en bedrift som lager deler og leverer tjenester til norsk sokkel. Han mener det sløses med både tid og ressurser, og at alle må skjerpe seg.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

– Det har blitt viktigere å ikke gjøre feil, enn å få ting gjort, sier Ståle Kyllingstad, direktør for IKM.

Ikledd en knallgul refleksvekst viser han rundt i maskineringshallen til IKM Maskinering på Sola.

Her lages det store, og små deler, som stort sett sendes offshore, for at plattformer og rigger skal kunne drives riktig. Men fra bedriften hans får bestilling på en del, til den er ute på plass, koster det ikke bare mye penger,det tar lang tid.

– Jeg hørte nettopp et eksempel her i dag, hvor vi fikk forespørsel om å lage en liten sak til omkring 30.000 kroner. Forespørselen var på 401 sider, sier han oppgitt.

Lister med krav, HMS-tiltak og dokumentering av hver minste lille ting gjør at det ofte brukes mer tid på alt rundt, enn på den faktiske jobben.

Kaster bort tida på sjekking, feil og dokumentasjon

Oljeprisen har denne uken falt til under 65 dollar fatet, mot rundt 110 dollar tidligere i år. Det voldsomme fallet i oljeprisen har allerede fått store konsekvenser, og et av mantraene i bransjen er at det nå må effektiviseres.

Og potensialet er enormt, Bård Karlsen jobber i EY med nettopp å få ulike bedrifter, være seg sykehus, fastlandsindustri eller oljeservice, til å jobbe mer effektivt, og ikke kaste bort tid.

– Det kan være opp til 70-80 prosent av tida som ikke brukes til å skape verdier for kundene, sier han.

Han peker på oljeservicebransjen, de som leverer tjenester og reparerer ting offshore og på land, som en versting når det gjelder å kaste bort tid.

– Når vi begynner å se på hva folk gjør, så ser vi det er mye tid som ikke brukes til å skape verdier. De retter på ting, gjør om ting, venter på ting. Det er viktig med innstillingen man har til det, for det er ikke folka det er noe feil med, men man må finne ut hva det er med systemet som gjør at folk kaster bort så mye tid, sier Karlsen.

Han tror bransjen har vært for opptatt med å vokse til at de har kunne tenke på effektivisering.

Kan bli for mange folk

Bård Karlsen jobber i EY med effektivisering av prosessene i selskaper.

Bård Karlsen jobber i EY med effektivisering av prosessene i selskaper.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Allerede i høst har tusenvis av folk mistet jobbene sine i nettopp oljeservicebransjen, og når etterspørselen går ned, og en bedrift samtidig effektiviserer kan det bety at enda flere kan miste jobben.

Bård Karlsen i EY tror nøkkelen blir å treffe med riktig bemanning.

– Ja, det kommer til å foregå en god del kapasitetsjusteringer i bransjen som følge av reduksjon av etterspørselen. Men når man driver med slikt effektiviseringsarbeid, så er det viktig å finne måter å håndtere behovet for bemanning, sier Karlsen.

Han tror det kan bety at flere vil miste jobben på kort sikt, men at de som bidrar med å gjøre ting mer effektivt og er viktige å ta med videre.

Også i Statoil kan en effektivisering bety at flere mister jobben, men det er ingen automatikk i det forteller Jannik Lindbæk jr., som er informasjonsdirektør i Statoil.

– Økt effektivitete kan redusere bemanningsbehovet. men det kan og bidra til at man får fritatt kapasitet til å gjøre andre oppgaver, sier Lindbæk jr.

For Kyllingstad er det derimot bare gode nyheter om oljebransjen klarer å kaste bort mindre tid. Han er overbevist om at det vil bli en vinn-vinnsituasjon.

– Om vi øker produktiviteten så vil det bli mer jobb i Norge. Og man vil få en vinn-vinn situasjon. Du får billigere produkter og mer aktivitet, fordi vi har blitt billigere i Norge.

– Alle må skjerpe seg

Oljeservicebransjen omsetter for mange hundre milliarder kroner i året, og sysselsetter mellom 150.000 og 160.000 i Norge. Selv om Kyllingstad synes det høres mye ut at 80 prosent av tida folka hans er på jobb kastes bort, så er han langt på vei enig.

Saken fortsetter under bildet

Torgeir Salte og Ståle Kyllingstad ser på en del hos IKM maskinering på Sola

Torgeir Salte og Ståle Kyllingstad ser på en del hos IKM Maskinering på Sola. En slik del koster mellom 15.000 og 20.000 kroner.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Mange krav, lange og omfattende bestillinger og redsel er årsaken tror han.

– Alle har skyld i dette. Men det er ikke tvil om at det begynner på topp i pyramiden, altså hos oljeselskapene. Det er nesten som småbarnsfedre som kjøper det dyreste av det dyre fordi de ikke tør å la være.

– Har dere rett og slett glemt å tenke sjøl?

– Det er nok kulturen og redselen for å gjøre feil, som har blitt for stor, sier Kyllingstad.

Og selv om oljeselskapene ikke vil ta på seg hovedansvaret, så begynner også de å innse at det må gjøres noe. For lønnsomheten har gått ned, og det begynner og merkes.

– Vi ser det har utviklet seg en kompleksitet, og at vi kanskje har tatt med oss for mye krav og spesifikasjoner som nå gir grunnlag for forenkling, sier Lindbæk jr. i Statoil.

Og at det er stort behov for å gjøre noe med ressursbruken understreker Ståle Kyllingstad ved å vise til et eksempel på hva han mener ikke bør skje, men som har skjedd.

– Et grelt eksempel er et oljeserviceselskap på norsk sokkel, som kalte tilbake alle hammere med treskaft, og sendt ut nye hammere med metallskaft, i frykt for at de ansatte skulle få flis i fingeren. Det er sløsing med ressurser, avslutter han.

AKTUELT NÅ