– Vi må stanse utviklingen – dere må selv ta avgjørelsen

– Jeg har vært i Norge så mange ganger at jeg burde fått norsk statsborgerskap, spøkte lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri, da han inntok scenen under årets miljøkonferanse i regi av stiftelsen Zero.

Men budskapet hans var alvorlig:

– Ingen kunne forutse at utslippene vi i dag står overfor skulle være så høye, sier Pachauri.

Men alt er ikke svart. Lederen av klimapanelet viser to bilder. Et bilder viser hva som gjør om vi ikke tar grep, og det andre viser det motsatte.

– Vi kan stanse utviklingen, slår han fast.

• LES OGSÅ: Fersk rapport: – Verden blir mer enn to grader varmere med dagens politikk

– Dere må selv ta avgjørelsen

Pachauri er forsiktig med å foreslå politiske endringer. Han mener at klimapanelet har gitt politikere, forskere, vanlige folk og bedrifter et veikart, og nå er det opp til oss og dem å handle.

– Rapporten er et rop om handling. Jeg håper at Norge og andre land vil ta det på alvor.

– Hvor mye bør oljerike land som Norge kutte i utslippene?

– Det er et tema for forhandlingene. Jeg tror Norge som andre land må være en del av det arbeidet. Jeg har ikke noe forslag til hvor mye Norge må kutte. Det må være opp til norske myndigheter og det norske folk. Men Norge har vært sensitive overfor klimaendringer. Dere må selv ta avgjørelsen, sier Pachauri til NRK.

– Skru ned varmen, og ta på genseren

Pachauri er godt fornøyd med arbeidet til FNs klimapanel og sier at han møter en stadig større aksept for arbeidet de legger frem.

– Vitenskapen har talt. Nå overleverer vi veikartet til politikerne, og vi håper at de tar det og løper av gårde, sier han.

Pachauri sier at når utslippskuttene skal drøftes og en ny klimapolitikk skal legges frem, er det mange hensyn å ta:

– Det er mange faktorer: Folketall, klima, utslipp, hvem som produserer hva, hvordan er utslippene fra produksjoner og handel, nevner Pachauri.

Men han er også opptatt av hva enkeltpersoner kan gjøre, og mener at vi må ta et valg som samfunn.

– Skru ned varmen og ta på genseren, sa han, og viste til den amerikanske presidenten Jimmy Carter som satte ned varmen i Det hvite hus til 19 grader og tok på seg en genser.

– Dessverre satt han bare én periode, konstaterte Pachauri med et smil.

Høyeste nivå av CO2 på 800.000 år

I starten av november kom FNs klimapanel med en synteserapport, et sammendrag av de tre delrapportene i den femte og siste klimarapporten om menneskeskapte klimaendringer.

Rapporten er tydelig med en skjerpet tone:

Handler vi ikke nå, vil den globale oppvarmingen få «alvorlige, gjennomgripende og irreversible» konsekvenser for både menneskeheten og naturen rundt oss.

Nivået på de tre klimagassene karbondioksid (CO2), metan og lystgass i atmosfæren er det høyeste på minst 800.000 år, ifølge klimapanelet.

Rapporten viser til at verden de siste tiårene har sett endrede nedbørsmønstre og smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang. Havet har blitt varmere og steget med 19 centimeter i gjennomsnitt, og blitt surere.

Nordishavet isfritt

I rapporten står det også at Nordishavet vil være omtrent isfritt på sommeren innen 2050 dersom ytterligere tiltak ikke igangsettes.

Hetebølgene blir hyppigere og vil vare lengre og nedbøren forventes å øke i noen områder, og bli redusert i andre områder.

FNs samlerapport skal fungere som et vitenskapelig kompass for verdens ledere når de samles i Paris neste høst. Der skal de meisle ut en ny klimaavtale for årene etter 2020.