Venstre vil ta barnetrygd fra «rike» og gi til «fattige»

– Vi vet at veldig mange av dem som får barnetrygd i dag, egentlig ikke trenger den. Samtidig trenger andre mye mer, sier Venstres sosialpolitiske talsmann, Sveinung Rotevatn, til NRK.

I Venstres alternative budsjett, som kommer mandag, går partiet inn for en omfordeling Robin Hood ville kjent seg igjen i.

Rent konkret går partiet inn for en tredeling som ser slik ut:

1. Mottakere med inntekt under 300.000 kroner får 542 kroner mer, det vil si en utbetaling på 1512 kroner per barn per måned.
2. Mottakere med inntekt mellom 300.000 og 450.000 kroner får samme utbetaling som i dag, altså 970 kroner per barn per måned.
3. Mottakere med inntekt over 450.000 får 536 kroner mindre, altså 434 kroner per barn per måned.

Målet er å redusere barnefattigdommen. Som NRK fortalte tidligere i år, øker antall fattige barn i Norge. Totalt lever 78.200 barn og unge i fattigdom her i landet.

Samme sum i 18 år

Over 90 prosent av de som mottar barnetrygd er kvinner. Venstres forslag ser kun på mottakerens inntekt. Det spiller ingen rolle om partneren er direktør med millionlønn eller arbeidsledig og uten inntekt.

– Det er krevende å lage et perfekt system. Men det systemet vi har i dag er dessverre så langt fra perfekt, at vi er nødt til å ta grep. Vi tror at den modellen vi nå foreslår er enkel, treffsikker og lite byråkratisk, sier Rotevatn.

Barnetrygden er nå på 970 kroner i måneden per barn, og det har den vært siden 1996. I 2001 forvant tillegget for søsken. To år etter ble tillegget for småbarn fjernet.

Lavlønte enslige kan få noe mer, men i utgangspunkter er utbetalingen lik for alle uansett hva foreldrene tjener.

For 16 år siden utgjorde barnetrygden nesten 20 prosent av inntekten til familiene i lavinntektsgruppen. I dag utgjør den kun åtte prosent. Samtidig viser en MMI-undersøkelse gjort for DnB i 2011 at halvparten av alle som mottar barnetrygd sparer pengene.

– Det forteller meg at det er betydelig rom for å gi mer til dem som trenger det aller mest. Det betyr at de av oss som har høy inntekt, må bidra litt mer, sier Rotevatn.

Venstre har regnet ut at 375.000 barn vil få mer penger som følge av omfordelingen. 380.000 barn vil få mindre.

– Vi håper dette kan bidra til færre fattige barn, at fattigdommen i mindre grad går i arv, og at flere barn får muligheten til å feire bursdager og få ordentlige ferier.

– Hvorfor skal en stor gruppe barnefamilier få mindre for at lavlønte skal få mer?

– Grunnen til at barnetrygden ikke har vært justert siden 1996 er nettopp fordi at alle får den samme summen. Det er kjempedyrt å øke den for alle, og man må øke skattene for alle. Vi foreslår heller en omfordeling, sier Rotevatn.

Skuffet over Høyre og Frp

Han og resten av partiet har kritisert den rødgrønne regjeringen for manglende innsats for fattige barn. Høyre/Frp-regjeringen har heller ikke imponert.

– Så langt har de ikke levert noe bedre enn det de rødgrønne gjorde. Det er et problem. Under de rødgrønne ble det flere fattige barn. Med det som er foreslått fra de blåblå, så tror jeg ikke det blir noen færre, sier stortingspolitikeren.

Ifølge Rotevatn skal Venstre forsøke å rette på dette når budsjettforhandlingene starter neste uke.

– Venstre kommer til å komme med mange tiltak mot barnefattigdom når vi lanserer vårt alternative budsjett mandag. Dette med differensiert barnetrygd er ett viktig grep som sørger for reell omfordeling, og det er jammen på tide.

Prognosene viser at over 1,1 millioner norske barn vil motta barnetrygd neste år. I regjeringens budsjettforslag er det satt av 15,2 milliarder kroner til ordningen. Venstres forslag endrer ikke på dette. Pengene blir bare fordelt på en annen måte.

– Vi håper og tror at de andre samarbeidspartiene vil lytte til vårt forslag, sier Rotevatn.

KrF må tenke seg om

Men KrF, som også skal i budsjettforhandlinger med regjeringen, har ikke en differensiering av barnetrygden inne i sitt alternative forslag til budsjett.

– Men jeg vil ikke uten videre avvise forslaget, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til NRK.

– Jeg ser at det har noen positive effekter. Det tar ikke penger fra barnefamiliene totalt sett, og det er med på å hjelpe noen av de familiene som har minst fra før. Vi har ikke konkludert, men tar det med oss i forhandlingene, fortsetter han.