I slutningen fra Oslo tingrett går det fram at PST gis rett til å båndlegge alle kontoene til 23-åringen.
Dette betyr at han fra nå ikke har tilgang til å bruke sine egne penger på kontoer i norske eller utenlandske banker. Dette er et av de nye tiltakene norsk politi prøver ut for å hemme dem som vil delta i terrorhandlinger i utlandet.
– Jeg kan bekrefte at dette er noe PST har tatt initiativ til, og som vi har fått rettens medhold i, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til NTB.
Apent med i IS
Den opprinnelig tsjetsjenske mannen har bodd i Norge siden han var tolv år. I fjor skal han ha reist fra Norge for å bli med kampen IS fører.
På sin side på Facebook oppgir mannen åpent at han «arbeider for Den islamske staten i Irak og Levanten». Han er en av flere fra Østfold som har reist til det borgerkrigsrammede Syria.
«Alle formuesgoder som tilhører XX, herunder nåværende og fremtidige bankkonti i nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner, båndlegges inntil annet bestemmes av Politiets sikkerhetstjeneste eller retten, men ikke utover 12. desember 2014», står det i kjennelsen fra Oslo tingrett.
Regelen, som er forankret i straffeprosessloven, gir PST rett til å båndlegge alle midler 23-åringen har tilgjengelig fram til 12. desember. Han skal imidlertid ikke være forhindret fra å kunne kjøpe seg mat eller betale for husly.
Av forarbeidene til bestemmelsen er dette et middel som kan brukes mot dem PST mener de har skjellig grunn til å mistenke for å bryte terrorbestemmelsene i straffeloven. Det er spesielt paragraf 147b som omfatter dem som samler inn penger for å finansiere terror, som rammes av bestemmelsen.
Les:
Les:
Frykter terror
PST har gjentatte ganger uttrykt bekymring for de mange unge som reiser fra Norge til Syria, og som deltar i krigshandlinger. Det er ikke minst en betydelig usikkerhet knyttet til hvilken trussel hjemvendte og traumatiserte fremmedkrigere utgjør.
Etter det norske myndigheter vet, skal opptil 60 unge menn fra Norge ha reist til Syria. Flere av dem er drept i krigshandlinger. Få har så langt vendt tilbake til Norge.
Norske finansinstitusjoner har en selvstendig plikt til å melde fra dersom de ser mistenkelige transaksjoner hos sine kunder. Det er spesielt med tanke på transaksjoner som dreier seg om hvitvasking og midler unndratt beskatning, men også dersom de ser tegn til at penger kan bli brukt til å finansiere terrorhandlinger.
Mandag ville verken Finanstilsynet eller Økokrim kommentere saken overfor NTB, selv om begge institusjonene hadde kjennskap til beslutningen i Oslo tingrett. I Økokrim henvises det til PST for kommentarer til båndleggingen av 23-åringens penger.
Bryr seg ikke om PST
Bernsen sier til Dagsavisen at PSTs bekymringssamtaler med radikaliserte muslimske ungdommer, gir dårlige resultater.
– De bryr seg ikke om advarslene våre. Vi har oppsøkt og gjennomført bekymringssamtaler med mange av de norske fremmedkrigerne som har reist til Syria og Irak og sluttet seg til IS, også de som er over 18 år. Noen er døde, noen har kommet tilbake, og noen er der fremdeles, sier Bernsen til avisen.
Han sier andre instanser må gjøre noe før de kommer i PSTs søkelys, for eksempel familie og sosialarbeidere
– Vår erfaring er at bekymringssamtaler ikke hjelper på dem som er fast bestemt på å reise, sier han.
PST bekreftet mandag at de hadde bekymringssamtaler med norsksomalieren Hassan Abdi Dhuhulow, som senere deltok i terrorangrepet mot kjøpesenteret Westgate i Nairobi, der minst 67 mennesker ble drept i september i fjor.
Les: