Den er nok mest kjent som oppholdssted for myggen, men myra på grensa mellom Ullensaker og Nes kommune er så mye mer. Det forteller biolog og generalssekretær, Christian Steel, i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (Sabima), engasjert.
Christian Steel er biolog i Sabima.
Foto: SABIMAFor nede i torva på Jødahlsmåsan ligger det karbon, mye karbon. Tilsvarende så mye som 293.000 tonn CO2. Men nå skal torva tas ut av Felleskjøpet og selges, og det betyr at karbonet som ligger fanget nede i myra, snart slippes ut i atmosfæren.
– Skal man regne CO2-avgift på et så stort utslipp, så snakker vi om et beløp på 100 millioner kroner. Så det er ganske store kostnader vi snakker om, mens inntektene knyttet til torvdriften dreier seg om i overkant av 20 millioner kroner, sier Steel.
Ikke med i klimaregnskapet
Han er bare en av dem som har engasjert seg stort for å bevare myra, men det ser mørkt ut. For myra er ikke en vernet naturtype, og det betyr at kommunene som har sagt ja til å fjerne torvmyra, har loven på sin side. For torvmyra er ikke tatt med i klimaregnskapet, selv om naturtypen lagrer store mengder CO2.
De siste regjeringene har i statsbudsjettet har gitt store summer til vern av tilsvarende torvmyr i Indonesia og Malaysia, men i Norge har naturtypen falt utenfor vernereglene. Det betyr at det ikke nytter å klage på den kommunale avgjørelsen til statlige myndigheter.
Dette bildet er tatt av Greenpeace i Indonesia. det viser avskoget torvmyr-regnskog i Riau. Slik type regnskog vil regjeringen verne.
Foto: © Greenpeace- Les også:
- Les fra da satsingen ble introdusert i 2010:
Det synes Steel ikke henger på greip, men politisk rådgiver i Miljøverndepartementet, Jens Frølich Holte fra Høyre, sier de vil øke fokuset på myr internasjonalt.
– I dette statsbudsjettet gir vi penger til å restaurere myra, og vi har planer om å få inn myr i de internasjonale klimaforhandlingene. Det vil skape mer fokus rundt myr på globalt nivå og kutte utslipp betydelig globalt. På sikt vil også norske torvmyrer telle med, sier Holte (H).
– Så hvis all CO2 på Jødahlsmåsan frigjøres, så kan de kanskje få litt penger til å restaurere den senere?
– Det vet jeg ikke på nåværende tidspunkt.
Se reportasjen fra da korrespondent Anders Magnus besøkte torvmyra som Norge betaler for i Indonesia (saken fortsetter under videoen):
Sammenligner med Mongstad
Aktivistene som jobber med å verne Jødahlsmåsan, og andre lignende torvmyrer, sammenligner CO2-fangsteffekten fra myrene med andre store fangstprosjekter. De mener vern av torvmyrene hadde vært en billig løsning for å få en stor effekt.
Dette bildet er tatt av Miljødepartementet, og viser regnskog, som vokser på torvmose i Indonesia. Denne skogen omfattes av regjeringens klima- og regnskogprosjekt.
Foto: MD/ Elisabeth Brinch Sand
Jens Frølich Holte er rådgiver i Klima- og miljødepartementet (H).
Og han får støtte fra Venstre. Ola Elvestuen er oppgitt over at myrene faller gjennom regelverket for vern, og mener saken bør tas opp i Stortinget.
- Les også:
– Vi må gjøre det samme i Norge som vi gjør internasjonalt, der vi jobber med å ivaretar våtmarker som torvmyrer.
– Er det fordi myr er så kjedelig at nesten ingen bryr seg?
– Myra har bare ligget der og bevisstheten rundt viktig den er for å binde CO2 og beholde biologisk mangfold har så langt vært for dårlig.
– Langsiktig arbeid
Under overflaten på Jødahlsmåsan ligger tusenvis av tonn med CO2 lagret i torvmyra. Denne frigjøres hvis den kommer i kontakt med luft. Nå har kommunene gitt Felleskjøpet lov til å ta ut torv, dette provoserer biologer.
Foto: Gunnar FoseidChristian Steel i Sabima og lokale naturverninteresser på Romerike håper at raseringen av Jødahlsmåsan vil stoppe, for å lage en myr som dette kan ta flere tusen år.
Foreløpig er kun 18 prosent av norsk vernet gjennom loven. Men at noe vil skje i nær fremtid gjenstår å se, Holte i Miljødepartementet sier ting tar tid.
– Hvis Norge sier at lagring av CO2 er viktig, hvor troverdig blir den politikken når vi tillater å slippe ut CO2 på Jødahlsmåsan, og ikke verner effektive CO2-lagre?
– Vi jobber for å gjøre noe med CO2-lagring, ettersom vi for første gang har begynt å gi litt penger til restaurering av myr. Dette er et langsiktig arbeid, avslutter Holte.
Nedenfor kan du se videoen aktivistene selv har laget for å vise hvor viktig de synes torvmyra på Jødahlsmåsan er.
