Hopp til innhold

– Norge lener seg på en avtale som ikke virker

Haagkonvensjonen som skal sikre at bortførte barn tilbakeføres raskt til Norge, fungerer ikke som den skal, mener foreldrenettverk og advokat.

Barnebortføring CartoDB

Det viktigste virkemiddelet for bortføringssaker er, ifølge Justisdepartementet, Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring av 1980.

Land som følger denne har en rekke forpliktelser som skal gjøre det enklere for parten som har blitt fratatt barna.

Men konvensjonen har for mange svakheter og unntaksbestemmelser som gjør at det tar for lang tid å utlevere barn til Norge, mener flere som har jobbet med titalls barnebortføringssaker i Norge.

– Det tar for lang tid å tilbakeføre barn fordi Norge lener seg på en konvensjon som ikke fungerer etter intensjonen. Haagkonvensjonen har så store svakheter at enkelte medlemsland aksepterer unntak fra plikten om å umiddelbart tilbakeføre barna til Norge. Konvensjonen åpner for rettsprosesser som går i det uendelige, sier advokat Morten Furuholmen.

– Illojalt å åpne for ny rettsrunde i utlandet

Advokat Morten Furuholmen

Advokat Morten Furuholmen.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

I flere barnebortføringssaker kan det ta mange år før barna returnerer til Norge. Furuholmen er advokat for Tommy Hoholm, som i ni år har krevd sine to sønner utlevert fra Slovakia.

Både norsk og slovakisk rett har gjentatte ganger kommet fram til at Tommy Hoholm er best skikket til å ha daglig omsorg for de to sønnene. Men hver gang har moren anket, og en slovakisk domstol har nå slått fast at barna skulle bo hos moren.

Furuholmen mener norske myndigheter må innstille nulltoleranse for unntak i konvensjonen, som blant annet åpner for nye rettsrunder i landet barnet er bortført til, på tross av at det allerede foreligger en dom i Norge.

– Har man en rettskraftig dom på at barnet skal bo i Norge, skal det ikke være snakk om noen ny rettsrunde i et annet land. Det er illojalt å åpne for en ny runde i det nye medlemslandet og nærmest overprøve den rettsrunden som har vært i Norge, sier Furuholmen.

Utmattende og kostbart

Også Kjell Schevig, leder i støttenettverket for foreldre med bortførte barn, Bortført.no, er skeptisk til at Justisdepartementet legger så stor vekt på en konvensjon han mener ikke virker.

Han opplevde marerittet for 15 år siden da datteren på fire ble bortført av ekskona. Schevig oppfordrer foreldre til bortførte barn om å ikke la seg forlede av Justisdepartementet ved å tro at Haagkonvensjonen gjør det enkelt å tilbakeføre barn.

– Dersom barnet blir bortført til Frankrike er det en fransk domstol som kan avgjøre hva som er barnets beste. Et eksempel er en domsavgjørelse i Sør-Europeisk rett. De mente at Norge hadde for kaldt klima for barn. Dette skjedde fordi det er åpning for å tolke, ifølge Schevig.

Han mener at konvensjonen oftest fører til utmattende, kostbare og håpløse rettsprosesser i utlandet, og savner at regjeringen aktivt presser på for å endre Haagkonvensjonen slik at den fungerer etter intensjonen.

Han reagerer særlig på unntaksregelen:

«..Hvis det er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade, eller på annen måte setter barnet i en situasjon som ikke kan godtas».

– Dette gjør det lett for en dommer å avgjøre i favør av landsmann/bortfører. Man må huske at bortføreren spiller på hjemmebane, i en rettssal i landet hun kommer fra, sier Schevig.

– Konvensjonen revideres med jevne mellomrom. Det må settes krav fra norske myndigheter om at unntaksbestemmelsene skjerpes. Det er en lang vei å gå, sier Schevig.

– Norske myndigheter kan ikke gripe inn i andre lands domstoler

Haagkonvensjonen ikke er absolutt, men norske myndigheter kan ikke gripe inn eller påvirke utfallet av en rettsavgjørelse i landet barnet befinner seg i, skriver Anderas Skjøld-Lorange, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet i en epost til NRK.

– Tilbakeleveringsregelen i Haagkonvensjonen er ikke absolutt og det er unntak, men disse skal tolkes snevert. Norske myndigheter kan ikke gripe direkte inn i og påvirke utfallet av saken i eget eller andre lands domstoler, sier Skjøld-Lorange.

Justisdepartementets erfaring er at mange land overholder konvensjonsforpliktelsene om rask behandling.

– Departementet har selvsagt forståelse for at foreldre som opplever barnebortføring helst skulle ha fått saken løst i løpet av noen uker, men med mindre foreldrene blir enige om en løsning seg i mellom, vil en sak for domstolene ta noe tid, sier Anderas Skjøld-Lorange, kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet videre i eposten til NRK.

– Når det gjelder anførselen som beskrives, hvor det vises til at det blir sagt at konvensjonen åpner for nye og lange rettsprosesser i landet barnet blir bortført til, vil vi presisere at det er Haagkonvensjonens klare hovedregel at barnebortføringssaker skal behandles raskt i konvensjonsstatene, sier Skjøld-Lorange.

Han sier Justisdepartementet med noen års mellomrom deltar på konferanser i regi av Haagkonferansen for internasjonal privatrett.

– I forbindelse med slike konferanser blir de ulike landenes erfaringer med Haagkonvensjonen diskutert og det blir konkludert med en rekke anbefalinger for videre håndtering av barnebortføringssakene, sier han.

AKTUELT NÅ