Ti forsøksdyr brukes hvert minutt

– Egentlig burde disse tallene ha gått ned, så dette er en politisk fallitterklæring, som bør vekke bekymring, sier Live Kleveland i Dyrevernalliansen.

I 2000 var antallet forsøksdyr fem hundre og tretti tusen dyr, ifølge tall fra Landbruksdepartementet. Tretten år senere er tallet over fem og en halv million forsøksdyr, viser årsrapporten fra det offentlige forvaltningsorganet Forsøksdyrutvalget, som ble klar denne uka.

Dette til tross for at Landbruksdepartementet i stortingsmelding 12 om dyrevelferd i 2003, klart og tydelig satt som mål at antall forsøksdyr skulle reduseres til et «minimum».

Den enorme veksten de siste åra skyldes i hovedsak økt bruk av fisk som forsøksdyr i fiskenæringa, men også at definisjonen på forsøksdyr har blitt utvidet.

• Se oversikt over hvilke dyrearter som brukes som forskningsdyr, nederst i artikkelen.

Ifølge Forsøksdyrutvalget skyldes økningen at flere forsker enn tidligere, men også at noen av forsøkene innebærer utprøving av nye legemidler på et svært stort antall fisk i hvert forsøk.

182.134 dyr utsatt for smertefulle forsøk

– De fleste forsøksdyra brukes i fiskeoppdrettsindustrien for å finne vaksiner mot fiskesydommer. En forsvinnende liten del av forsøksdyrene brukes til det folk flest kanskje tror, nemlig til å finne nye medisiner til mennesker, sier Kleveland.

I tillegg brukes en del forsøksdyr til grunnforskning, som har som mål å innhente generell kunnskap.

I fjor ble 182.134 dyr utsatt for det som kategoriseres som smertefulle forsøk, hvor man bevisst utfører forsøk som påfører dyret vedvarende eller betydelige smerter. Begrepet ”smerte” omfatter både fysisk er psykisk smerte, angst og stress.

Hovedandelen av dyreforsøkene dreier seg om forsøk på fisk, og av smerteforsøkene dreide de fleste av forsøkene seg som å teste vaksiner til fisk i oppdrettsnæringa.

– Retningslinjene for dyreforsøk er ganske strenge. I hvilken grad kan dere med visshet si at forsøksdyra faktisk lider på grunn av disse forsøkene eller om de har det greit?

– De aller fleste forsøksdyra lider på en eller annen måte på grunn av forskningen, fordi de blir tatt ut av sitt naturlige miljø. Et forskningsmiljø må være sterilt og restriktivt for at forsøkene skal bli sammenliknbare, mener Kleveland.

Hun sier det er et velkjent problem at en del forsøksdyr utvikler atferdsforstyrrelser på grunn av stress og angst.

– I tillegg er helt vanlige prosedyrer, som ikke nødvendigvis er en del av selve forsøket, smertefulle i seg selv. For eksempel gjøres blodprøvetaking av en liten mus med kanyler som er laget for mennesker, og er dermed mye større enn det som passer til dyret, sier Kleveland.

– Dårlig kontroll

I Norge er det Forsøksdyrutvalgets oppgave sørge for at nødvendig bruk av forsøksdyr skjer på en dyrevernmessig forsvarlig måte.

Alle forsøksdyravdelinger og prosjekter skal være godkjent av Forsøksdyrutvalget, men de ulike avdelingene som driver med dyreforsøk får godkjenning for noen år til at en ansvarsperson ved avdelingen selv kan bestemme om det kan brukes dyr til ulike forsøk eller ikke.

– Et stort problem er at dyreforsøkene ikke blir godt nok kontrollert. Medlemmene i Forsøksdyrutvalget får ikke nok ressurser til å gjennomføre inspeksjoner og tilsyn, samtidig som forskerne som skal gjennomføre dyreforsøk ikke får god nok opplæring, sier Kleveland.

Forsøksdyrutvalget bekrefter overfor NRK at de kun har begrenset mulighet til å bedrive kontroll av forsøksdyrlaboratoriene i dag.

Utvalget er besluttet nedlagt, men fordi Norge er forsinket i planene om å innføre et nytt, pålagt EU-direktiv, har ordningen fortsatt inntil videre. Utvalgets medlemmer utfører arbeidet på frivillig basis, i tillegg til andre jobber.

– Regjeringa burde gjøre langt mer for å begrense dyreforsøkene og bidra til at forsøkene er mindre belastende for dyra enn de er i dag. Grunnen til at det er slik i dag, er at det er manglende politisk vilje til å ta innover seg de alvorlige dyrevelferdsproblemene som finnes, mener Kleveland.

Dyrevernerne oppfordrer myndighetene til å innføre en avgift per dyr, slik at næringen unngår å bruke flere dyr enn nødvendig. De mener det også burde opprettes et fond for alternativer til dyreforsøk, slik at forskere som jobber med dette kan få finansiert sin forskning.

– Skal ikke påføre dyrene særlige belastninger