Studietiden er en hypersosial periode i livet hvor man utvider vennekretsen og danner nye og nære vennskap. Dette er kanskje sant for mange, men ikke alle opplever en sosial studenttilværelse.
– Det er tungt å føle at ingen bryr seg om du er til stede eller ei. Jeg satt alene under forelesninger, på lesesalen og i kantina. Når skoledagen var slutt, dro jeg hjem til hybelen og tilbrakte kveldene alene.
Marita Sæth (27) hadde høye forventninger til studenttilværelsen da hun i 2012 flyttet til Oslo for å studere fysioterapi. Men studiehverdagen i hovedstaden ble alt annet enn det hun hadde dagdrømt om.
– Det var spennende i starten, men jeg merket fort at det ble veldig ensomt. Jeg er ikke en som tar plass og roper høyest, så det ble til at jeg sto på utsiden og så på mens alle andre fikk seg nye venner. Det ble også fort vanskelig å komme inn i varmen, forteller Sæth.
- Les:
(Artikkelen fortsetter etter bildet)
Sæth synes det var vanskelig å ta kontakt med andre studenter. Ofte følte hun seg helt alene, selv om hun satt i en full forelesningsal.
Foto: Svein Ommundsen / NRKSluttet på studiene
Marita Sæth ble mobbet gjennom oppveksten, og de negative erfaringene fra barne- og ungdomsskolen har satt preg på selvbildet hennes.
– Jeg har følt at jeg aldri var bra nok. Jeg ville gjøre meg usynlig for mobberne, og den mentaliteten hang fortsatt igjen da jeg begynte på høgskolen, forteller Sæth.
Selv om det vrimlet av medstudenter rundt henne, følte hun seg helt alene. Etter hvert som dagene gikk, ble det vanskeligere å ta kontakt med andre studenter i pausene og i forelesningene.
– I forelesningssalen pleide jeg å sitte ved utgangen, slik at jeg kunne komme meg vekk dersom det ble for vanskelig. Jeg var ofte på gråten. Det var tøft å sitte og se at alle andre hadde venner, mens jeg satt der alene, forteller Sæth.
Ensomheten gikk hardt utover studiene. Hun klarte ikke å konsentrere seg om noe annet. Etter to år måtte hun kaste inn håndkleet og slutte på fysioterapistudiene. Nå har hun begynt på sykepleielinja. Her trives hun bedre.
– Jeg har fått noen venner og deltar på sosiale aktiviteter. Det er et mindre miljø, så det er litt lettere å vise frem hvem jeg er og bli kjent med andre, sier Sæth.
– I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde presset meg mer i ukomfortable situasjoner. Jeg skulle ha turt å vise meg mer frem. Prøvd å være mer sosial og overbevise meg selv om at andre ville være sammen med meg. Men det er vanskelig å tro på seg selv, når man ikke føler at man er god nok, sier Sæth.
- Les:
En av seks er ensomme
Kari Jussie Lønning oppfordrer studenter til å ta kontakt med hverandre.
Foto: Pressebilde / SiOMarita Sæth var alene i sin ensomhet, men hun er langt fra den eneste ensomme studenten.
På forespørsel fra studentsamskipnadene har TNS Gallup spurt 13.663 norske studenter om hvordan de opplever studietiden.
Her kommer det frem at hver tiende student har et svakt eller svært begrenset sosialt nettverk, og at 16 prosent av norske studenter føler seg ensomme.
– Ensomhet er en sår opplevelse. Det er også tabubelagt, særlig når den rammer unge mennesker, sier Kari Jussie Lønning, leder for SiO Helse.
– De fleste har store forventninger til at studentlivet skal være en lykkelig tid med vennskap og store omgangskretser. Kontrasten til ensomheten blir spesielt stor i denne livsfasen, sier Lønning.
Resultatene av helseundersøkelsen ble overrakt helseminister Bent Høie på onsdag.
– Det er viktig å legge like mye vekt på psykisk helse som fysisk. Ensomhet er faktisk like skadelig som å røyke, sier Høie til NTB.
- Les:
– Våg å ta kontakt med hverandre
Lønning råder alle studenter til å delta i fadderuken og melde seg inn i relevante studentorganisasjoner.
– Engasjer deg som ny student. Det er viktig å huske at når så mange har uttrykt at de opplever ensomhet, så er det stor sjanse for at det sitter flere i samme auditoriet som føler seg like ensomme som deg. Våg å ta kontakt med medstudenter, sier Lønning.
– Vi jobber mye med dette i studentsamskipnaden. Våre rådgivere og psykologer følger tett opp og gir behandling. Tallene viser at dette er absolutt noe som vi må ta mer på alvor. Vi må undersøke hvordan vi kan styrke vårt tilbud.
- Les:
