Slik lar du deg overvåke hver dag

Fredag ble det kjent at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ber om nye verktøy i kampen mot terror. Sikkerhetspolitiet vil blant annet ha tilgang til å samle inn, lagre og analysere såkalte «stordata».

Dermed vil også uskyldige personer bli registrert i PSTs registre i jakten på terrorister. Det holder at du er nevnt med navn på en blogg før du havner i søkelyset.

Det gikk ikke mange timene før det ble åpenbart at PST ikke vil få politisk oppslutning om ønsket sitt.

Men selv om det ligger an til PST ikke får viljen sin, etterlater vi nordmenn oss daglig enorme mengder personlig informasjon som kan gi et godt bilde av bevegelsene og vanene våre.

– En overvåkingsmaskin i lomma

Mandag denne uka fortalte NRKbeta om hvordan Googles tjenester på mobilen kan kartlegge bevegelsene dine gjennom dagen.

Ved hjelp av data fra mobiltelefonens innebygde GPS, trådløse nettverk og mobilnettverk, kan Google kartlegge ned til minste detalj hvor du har beveget deg og når du var der.

Formålet med lokaliseringen skal blant annet være å gi personaliserte søk, ifølge Google. Men om noen får tilgang til Google-passordet ditt, kan de kartlegge alle bevegelsene dine fra flere år tilbake.

I denne animasjonen laget av Johannes Sande ser man flere personvernutfordringer man møter en vanlig dag på vei til jobb.

Denne funksjonen kan skrus av, men det ligger flere andre personvernfeller i mobiltelefonene våre, mener lektor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo, Gisle Hannemyr.

– Smarttelefonen er en versting når det gjelder overvåking. Jeg vil kalle den en overvåkingsmaskin, sier Hannemyr til NRK.

Lommelykt med sporing

For en ting er at du kan slå av Googles sporingstjeneste. Men når man laster ned programmer til telefonen, bør man også holde tunga rett i munnen med tanke på hvilke tilganger og persondata den får når man installerer den.

– Et eksempel var en lommelykt-app som fanget opp informasjon om hvor brukeren befant seg, sier Hannemyr.

En venn av ham som er vininteressert hadde lastet ned en flott app for vin som han anbefalte Hannemyr.

– Da jeg sa til min venn at han ga appen tilgang til alt mulig av persondata, svarte han som mange av oss gjør: «Men den er jo veldig kul, da».

Men selv om du er nøye med å sjekke appene og slå av lokasjonen, kan teleselskapene grovpeile ut hvor du befinner deg når mobilen din kobler seg opp mot GSM-mastene ved hjelp av såkalt «triangulering».

Dette er informasjon som politiet kan be om innsyn i, og som brukes som et etterforskningsgrep allerede i dag.

– Avslørte graviditet

Internettleverandøren din har også full oversikt når du skrur på datamaskinen hjemme for å koble deg på nettet.

Foruten din unike IP-adresse, navn og adresse, sitter også nettleverandøren med en stor oversikt over aktivitetene dine på nettet.

I dag er man avhengig av en rettslig kjennelse for å få utlevert denne informasjonen.

Men de digitale sporene du legger igjen på nettsider kan derimot bli brukt til helt andre formål enn å bekjempe kriminalitet.

Nettsider som Facebook samler informasjon fra det du legger ut på profilen din, men dersom du besøker andre nettsider fortsetter selskapet å fange opp informasjon dersom du for eksempel besøker sider som har selskapets «Liker»-knapp installert, som her på NRK.no.

Dette ble første gang påpekt i 2011 av en australsk blogger. Facebook bekreftet den gang overfor Wall Street Journal at informasjonen innhentes, men at den slettes umiddelbart og ikke brukes til målrettet reklame.

Hannemyr forteller at han for en tid tilbake ble oppringt av en hissig dame som var tidlig i graviditeten.

– Hun hadde kun fortalt om det til sin aller nærmeste venninne på Facebook. Plutselig var all reklamen på Facebook-siden hennes tilpasset gravide. Hun følte at tilliten var brutt, forteller Hannemyr.

Ufordelaktig fordelskort

Hannemyr advarer også mot dagligvarebutikkenes fordelskort som knyttes opp mot hva kunden kjøper, når det handles og hvor mye det handles for.

Ved å samle inn denne informasjonen om kundens handlemønstre, har butikkene en god mulighet til å nå fram med treffsikker og skreddersydd reklame til kundene.

Hannemyr trekker fram et eksempel på hvordan målrettet markedsføring kan slå ut.

– Det er et kjent eksempel fra USA der en ung jente plutselig mottok mye reklame for barnemat, barneklær og bøker som «hva skal barnet hete», forteller Hannemyr.

Familiefaren skjønte ikke helt dette, for datteren var 16 år, og ingen der i huset var gravide. Men etter en prat med datteren, kom den skjulte graviditeten fram.
Det viste seg at datteren hadde blitt avslørt på kjøpemønsteret.

Nettbutikker som Amazon og eBay kartlegger også handlemønsteret ditt og kommer med tips om andre lignende produkter du kan tenkes å ha nytte av.

– Det er litt creepy hvor treffsikre Amazon er. En venn av meg som kun hadde handlet fagbøker på Amazon, fikk anbefalt akkurat den jazzplata han ønsket seg. Da hadde han aldri handlet musikk der, forteller Hannemyr til NRK.

Det er også en kjensgjerning at bruken av bank- og kredittkort kan være et nyttig verktøy for å avsløre hvor man har oppholdt seg eller forflyttet seg. Hannemyr råder folk til i størst mulig grad å bruke kontanter når man handler.

Smil til bomstasjonen

I bilen på vei til jobb passerer mange av oss en bomstasjon. Kunder med Autopass-brikke får loggført passeringen hos bomselskapet, mens kunder uten brikke blir fotografert og registrert før regningen sendes ut.

Velger du derimot å reise kollektivt vil du i enkelte byer med elektronisk billett kunne få reisemønsteret ditt og personopplysninger lagret hos operatøren. Dette er såfremt du har registrert kortet ditt hos operatøren.

I Oslo og Akershus er det frivillig å registrere reisekortet sitt hos Ruter, og dermed mulig å reise anonymt.

Dersom man vil ha en automatisk fornybar månedsbillett, må man derimot registrere seg og samtykke til at selskapet lagrer kundeopplysninger og reiseopplysninger.

«Sjekker inn» på jobb

Selv om stemplingsurenes tid er forbi de aller fleste steder, har også arbeidsgiveren din oversikt over hvordan du kommer og går på jobb.

Mange arbeidsplasser har et kombinert ID-kort og nøkkelkort som er knyttet til deg som person og som registrerer når du går inn døra, hvilke dører du går gjennom og når du går ut igjen.

• Les Datatilsynets rapport: En vanlig dag på jobb (PDF)

Fra 2009 har fikk også arbeidsgivere rett til innsyn i e-posten din eller annet elektronisk som er knyttet til arbeidet ditt.

Arbeidsgiver må riktignok ha en saklig grunn til å gå gjennom e-posten din, og du skal «så langt som mulig» bli varslet på forhånd og få anledning til å uttale deg på forhånd.

Har du flere eksempler på daglige personvernutfordringer? Kommenter i feltet nedenfor.