Hopp til innhold

Nye tiltak skal hamle opp med mafiatilstander i byggebransjen

Ved hjelp av blant annet en sentral godkjenningsordning og bedre ID-kontroll skal byggenæringen bekjempe uærlige aktører. Men storentreprenøren Skanska kaller flere tiltak naive.

Byggebransjen

Ifølge skatteetaten blir det stadig mer organisert kriminell virksomhet i byggebransjen.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

– Å stoppe mafialignende tilstander er håpet, sier Per Jæger, som har ledet et utvalg nedsatt av kommunalministeren som skulle se på tiltak for å bekjempe det som omtales som mafialignende tilstander i byggenæringen.

På byggeplasser er det ikke uvanlig med falske ID-kort, useriøse aktører, fiktive fakturaer, skatteunndragelser og sosial dumping. Utvalget kommer med flere konkrete tiltak som skal bekjempe useriøse aktører i næringen. De anbefaler at tiltakene gjennomføres samlet. Blant forslagene er:

  • Etablering av en ny Sentral Godkjenning
  • Utvidelse og forbedringer i ID-kort ordningen
  • Etablering av ny registreringsordning for arbeid på eiendom (seeiendom.no)
  • Sterkere og mer målrettet tilsyn og myndighetskontroll.
  • Automatisert tilgang på informasjon fra offentlig register

Det viktigste er å få gjennomført så mange tilsyn som mulig for å skape atferdsendring i foretakene. Det må legges opp til et samordnet tilsyn mellom blant andre skattevesenet, arbeidstilsynet, toll- og avgiftsdirektoratet, kommuner, lokalt el-tilsyn og ny Sentral Godkjenning.

Enkelt å være seriøs - Rapport fra bygge- og anleggsnæringens ekspertutvalg

Se alle tiltakene nederst i artikkelen.

– Vi gjør her en rekke grep for å sørge for mer informasjon og transparens, sier Jon Sandnes, leder i Byggenæringens Landsforening.

Menneskehandel og hvitvasking

I fjor advarte skatteetaten om stadig mer organisert kriminalitet i byggebransjen. Sosial dumping og svart arbeid hvitvaskes ved at det opprettes et nettverk av firmaer som sender falske regninger.

I rapporten fortelles det om en økende bekymring fra organisasjonene i bransjen, og fra kontrolletatene:

  • De melder om at omfanget av slik arbeidsmarkedskriminalitet er økende, noen steder betydelig.
  • Økonomisk og organisert kriminalitet sammenfaller ofte med arbeidsmiljøkriminalitet, og i flere saker er det også elementer av menneskehandel, både i form av tvangsarbeid og prostitusjon, hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser, trygde- og identitetssvindel, og narkotikaomsetning. Dette utgjør et betydelig samfunnsproblem, heter det i rapporten.

– Naive forslag

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) får i dag overlevert rapporten om tiltak i byggebransjen som skal hindre blant annet svart arbeid.

Ikke alle lar seg overbevise av tiltakene utvalget kommer med for å bekjempe denne utviklingen. Storentreprenøren Skanska kaller forslagene naive og mener blant annet at det vil være lett å komme unna godkjenningsregisteret.

– Vi mener at ingenting av det som kommer frem i rapporten vil stoppe de store, profesjonelle kriminelle. De vil finne måter å komme seg rundt det som måles i det nye systemet. Problemet blir at de kan dekke seg bak et offentlig godkjent-stempel, sier Jeanette Sandstad, advokat med ansvar for seriøsitet i Skanska.

Økonomisk og organisert kriminalitet sammenfaller ofte med arbeidsmiljøkriminalitet, og i flere saker er det også elementer av menneskehandel (både i form av tvangsarbeid og prostitusjon), hvitvasking, skatte- og avgiftsunndragelser, trygde- og identitetssvindel, og narkotikaomsetning.

Enkelt å være seriøs - Rapport fra bygge- og anleggsnæringens ekspertutvalg

Hun mener de kriminelle gruppene med forgreininger til utlandet vil kunne manøvrere rundt systemet på nesten enklere vis enn tidligere.

– Alternativet er at man får en grundigere kontroll som faktisk retter seg mot profesjonelle kriminelle. Vi ser store, tunge, profesjonelle kriminelle nesten daglig som forsøker å komme seg inn på våre prosjekter, og nå vil de kunne skjule seg bak et godkjent-stempel. Det er for lite reell kontroll i de tiltakene som foreslås, sier Sandstad.

Italiensk mafia kan være i Norge

Den italienske statsadvokatene Nicola Gratteri,

Den italienske statsadvokatene Nicola Gratteri tror italiensk mafia kan være involvert i norsk byggebransje.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

Byggebransjen i Nord-Italia har de siste årene hvitvasket mange milliarder euro for ‘Ndrangheta-mafiaen. Og Italiensk politi har bistått sine kollegaer i Storbritannia, Belgia, Tyskland og Danmark der de har sett spor etter mafiaens handlinger.

Foreløpig er det ingen konkrete bevis for at de operer i Norge, men med en så stor andel av kokainhandelen i Europa er det slett ikke utenkelig at ‘Ndrangheta-mafiaen allerede er på plass.

– ‘Ndrangheta går dit det er et marked og der det er penger. De oppsøker markeder der de kan hvitvaske penger, så det er veldig sannsynlig at de allerede er i Norge uten at vi kjenner til det, sa den italienske statsadvokatene Nicola Gratteri til NRK i sommer.

Mer overvåkning

Til tross for motstand mot forslagene utvalget kommer med støtter Skanska deler av forslagene, blant annet at alle offentlige opplysninger må inn i en database. Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening sier det er bred enighet om at noe må gjøres.

– Dette er en stor enighet i bransjen. Vi har satt sammen et bred sammensatt utvalg med representanter fra hele verdikjeden og man er samstemte i at dette er helt nødvendige tiltak, sier han.

Men få helt bukt med mafiatilstander i næringen vil de ikke lykkes med, selv med et offentlig godkjentregister.

– Det vil aldri kunne stoppes helt, men det vil gjøre alt mer tilgjengelig og transparent, og vil være det kanskje viktigste virkemiddelet i kampen, sier Sandnes.

Tiltakene vil føre til mer byråkrati og kanskje også mer overvåkning, men det handler om å ta et valg, mener utvalgsleder Jæger.

– Ja, noen hevder det vil bli mer overvåkning, og det kan hende det blir det. Men ønsker vi at dette samfunnet skal styres av kriminelle? For det er jo det som er alternativet. Det vi ser er at byggenæringen er et av de stedene hvor det er enklest å gjøre svarte penger hvite, så her må vi faktisk gjøre noen valg, sier han.

20 tiltak for en seriøs bygge- og anleggsnæring:

 At det opprettes en ny sentral godkjenning som omfatter:

-  Dagens godkjenning for ansvarsrett for søknadspliktige tiltak.

-  Godkjenning for arbeid med tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven (ROT).

-  Forslagsstillere av kommunale arealplaner.

-  Godkjenning for byggrevisjon/kontroll.

-  Synliggjøring av opplæringbedrifter.

-  Obligatoriske seriøsitetskrav for alle foretak som søker godkjenning (skatt, hms, lønnsvilkår mv.).

 At foretak som søker godkjenning samtykker til innhenting av informasjon fra offentlige registre.

 At godkjenningen baseres på automatisk informasjonsflyt mellom offentlige registre.

 At ny Sentral Godkjenning organiseres på grunnlag av gjeldende godkjenningsordning etter plan- og bygningsloven (foreløpig i DiBK).

At det legges større vekt på referanseprosjekter enn antall år for å dokumentere realkompetanse.

At det etableres et 1.linjetilsyn.

At offentlig tilsyn og kontroll koordineres og styrkes.

At ID-kortet danner grunnlaget for kvalifikasjonskontroll i tiltaket.

At alle relevante myndigheter kan føre tilsyn i alle tiltak.

At tilsynsmyndighetene tilføres tilstrekkelig kompetanse og ressurser.

At alle bygge- og anleggstiltak som et foretak utfører på en eiendom, med verdi over ½ G, inkludert mva. og alt arbeid som innebærer endring av konstruksjon, brann og lyd, klimaskallet og våtrom skal registreres.

At registreringen skal skje i en database som administreres av Statens Kartverk og synliggjøres i seeiendom.no.

At registreringen muliggjør tilsyn og kontroll av tiltak.

At registreringen ikke skal innebære noen form for saksbehandling.

At registreringen skal gi oversikt over alle tiltak som er utført på eiendommen, og legges til grunn for boligsalgsrapport.

At ID-kort skal omfatte alle som arbeider i bygge- og anleggsnæringen, uansett om man har sitt arbeidssted på en bygge- eller anleggsplass eller på et kontor (administrasjon, prosjektering), eller i transport, i renhold eller andre oppgaver eller fag.

At alle ID-kort skal inneholde informasjon om relevante, dokumenterte, formelle kvalifikasjoner.

At kun den formelle kvalifikasjonen er synlig på kortet, resten ligger i den elektroniske informasjonen.

At det opprettes et kvalifikasjonsregister hos Vox, nasjonalt organ for kompetansepolitikk, underlagt Kunnskapsdepartementet, som godkjenner dokumentasjonen.

At ID-kortet må kobles til offentlig registerinformasjon.

Ekspander/minimer faktaboks

AKTUELT NÅ