Kommunenes beredskapsplaner har flere mangler

Kommunene har plikt på seg til å ha beredskapsplaner og å gjennomføre helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser.

Og selv om de fleste kommunene opplyser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at det er noe de gjør, viser det seg at planene og analysene har flere mangler.

– Når vi går planene og analysene nærmere etter i sømmene ser vi at de ofte har flere mangler og at flere kommuner blant annet ikke har tenkt på dette med fremtidig klima og ekstremvær, sier Cathrine Andersen i DSB.

Få med alt i orden

En rapport skrevet på oppdrag for Røde Kors slår fast at vi må belage oss på mer ekstremvær i fremtiden. Det innebærer blant annet mer ekstremregn, mer flom, økt skredfare og større fare for skogbrann.

Ifølge DSB opplyser 90 prosent av kommunene at de har beredskapsplaner. Men bare 30 prosent av dem tilfredsstiller alle de kravene som stilles. Når det gjelder risikoanalysene sier 85 prosent at de har gjennomført risikoanalyser, mens 36 prosent oppfyller alle kravene.

– Noen av manglene går på at risikoanalysene er for gamle og ikke oppdaterte. De skal revideres hvert fjerde år, men det er det ikke alle som gjør. I tillegg handler det om at man ikke har inkludert samarbeid med andre aktører i privat næringsliv og frivillige organisasjoner, sier Andersen.

• Les også: – Må endre definisjonen av normalt vær
• Les også: Historisk vær-rekord i Finnmark

Hun sier oppdaterte risikoanalyser er viktig for å være forberedt dersom noe skulle skje.

– Risikobildet endrer seg og sårbarheten endrer seg. Det kommer nye folk til som trenger å øve og som trenger innspill på hvordan man skal håndtere situasjoner som kan oppstå, forklarer hun.

– Kommunene er forskjellige

Røde Kors sier de frykter liv kan gå tapt fordi kommunene ikke har etablert et godt nok samarbeid med de frivillige organisasjonene. Tre av ti kommuner har ingen rutiner for varsling av frivillige ved ekstraordinære hendelser, mens seks av ti mangler skriftlige avtaler.

• Les også: Varsler 2–3 måneder kortere vinter
• Les også: Røde Kors frykter tap av liv – for dårlig forberedt på ekstremvær

Harald Danielsen er rådmann i Arendal, og leder rådmannsutvalget i KS. Han sier han er imponert over at sju av ti kommuner har varsling av frivillige på plass.

– Kommunene har sett at de frivillige har mye å bidra med, og erkjent at når krisen er der så trengs det folk. Kommunen skal drives samtidig som man skal håndtere det ekstraordinære. Det har vært hendelser som har skapt økt bevissthet om dette, sier Danielsen.

• Les også: – Klimaskeptikere er overrepresentert i media
• YTRING: Hvor er klimaets Høybråten

Han understreker samtidig at det er forskjellig fra kommune til kommune hva behovet for samarbeid er og hvilke situasjoner som kan oppstå.

– Kommunene har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser de siste årene. Så må vi ta høyde for at kommunene er ulike når det gjelder topografi og væreksponering. Noen har mindre behov enn andre, men alle trenger å tenke gjennom hva vi trenger og mulige samarbeidspartnere, sier Danielsen.

Har sett økning i øvelser

Mer regn, mer flom og større skredfare i store deler av landet gjør at kommunene må håndtere risiko på flere nivåer.

– Det er viktig å få oversikt over hva som kan være en risiko. Så kan man forsøke å unngå ny risiko når man bygger nytt. Man bør ta hensyn til at det kommer mer vær og vind. For det som er bygget alt handler det om å redusere risikoen, sier Andersen.

• Les også: Forskerne er enige: Klimaendringene er menneskeskapte
• Les også: Skader for millioner av kroner

Undersøkelsen til Røde Kors viser at bare halvparten av kommunene over på hendelser med frivillige organisasjoner. Det samme inntrykket har DSB.

– Det vi har sett som er positivt er en god økning i kommuner som avholder øvelser. Det er veldig viktig, for det nytter ikke å bare ha planene samlet i en ringperm. Det vi gjerne skulle sett er at flere hadde hatt øvelser sammen med andre relevante aktører, sier Andersen