Terrortrusselen faller på den muslimske «skjebnenatten»

Samtidig som PST åpent forteller om en konkret trussel som kan ramme Norge «i løpet av få dager» faller den muslimske merkedagen i disse dager.

Dagen som av amerikanerne er oversatt til «Night of power» kalles på arabisk for Laylat al-Qadr, og markerer dagen da Koranen første gang ble åpenbart for profeten Muhammed ifølge islamsk tro.

Norsk terrorforsker: – Absolutt interessant

Terrorforsker Atle Mesøy, som foreleser i sikkerhetsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, forteller at symbolske merkedager ofte har vært brukt av terrorister ved valg av dato for voldelige aksjoner.

– Religiøse symboldager virker å være svært viktig for slike grupper. De forholder seg til et symbolunivers, og jo mer de kan styrke symbolverdien jo bedre er det, sier han til NRK.

Den konkrete dagen som amerikansk etterretning har advart mot fatter forskerens interesse.

– Det er interessant, absolutt, sier Mesøy.

Også at en slik symboldag faller midt i den perioden som PST snakker om gjør det hele litt spesielt.

– Er det spesielt interessant med tanke på trusselen PST forteller om og at denne dagen virker å falle nå på fredag?

– Ja, det er interessant, sier Mesøy.

Symbolverdi

Dagen markeres ofte med ekstra bønn av muslimer over hele verden. På norsk kan dagen også kalles for Skjebnenatten eller Maktens natt.

Amerikansk etterretning har likevel tidligere advart om at ytterliggående ekstremister kan utnytte og misbruke dagen for symbolverdi rundt terroraksjoner.

National Counterterrorism Center som koordinerer innsats mot terror i USA gir årlig ut en form for almanakk med info om ulike datoer.

Slik beskrev de merkedagen i 2010:

«Islamic extremists might consider Laylat al-Qadr («Night of Power») especially auspicious for a terrorist attack. (..) extremists, in particular, believe that the gates of heaven are opened then for those who wage "jihad" in defense of Islam to enter paradise.»

Faller forskjellig

Mesøy som er ekspert på terrorisme og sikkerhet har hørt om merkedagen før. Samtidig understreker han at han ikke kjenner detaljene rundt den religiøse bakgrunnen for dagen.

Forskeren forteller at også andre aspekter kan påvirke eller samvirke ved valg av tidspunkt for et anslag, for eksempel vurderingen av beredskapen i et sommerstille Norge.

Den muslimske merkedagen har ikke en fast dato, men vandrer etter når Ramadan faller. Ulike tolkninger plasserer også dagen på alt fra den 21., 23., 25., 29 eller den 27. dagen av fastemåneden Ramadan.

Mest utbredt er sistnevnte – 27. dag av Ramadan, og den dagen faller etter anti-terroralmanakken i år natt til fredag den 25. juli. Den ble markert blant mange norske muslimer natt til i dag.

Den 29. dagen av Ramadan faller på søndag.

I årets utgave av anti-terroralmanakken «Counterterrorism Calendar» er ikke farene ved den religiøse merkedagen spesielt markert, men den er oppført på fredag 25. juli.

Hevet trusselnivå for amerikanere

I fjor ble koblingen mellom den religiøse merkedagen og terror mye omtalt i USA.

USA utstedte en advarsel til sine borgere over hele verden, og stengte mange av sine ambassader i Midtøsten etter en trusselvurdering.

Hendelsen sammenfalt med den samme muslimske merkedagen.

CNNs ekspertkommentator på sikkerhet og terrorisme skrev blant annet at dagen «ble sett på av Al Qaida-medlemmer som en spesielt god dag å dø martyrdøden».

I en lengre analyse skrev Peter Bergen i CNN om hva som påvirker terroristene valg av tidspunkt for terroranslag.

Blant annet trakk han fram flere tidligere angrep på merkedagen «Night of Power»:

• I år 2000 skal Al Qaida-medlemmer ha forsøkt å gjennomføre et selvmordsangrep mot et amerikansk krigsskip i Jemen
• I 2001 kort tid etter terrorangrepene 11. september skal Osama bin Laden ha skrevet sitt testamente på dagen etter merkedagen av frykt for bombing av Tora Bora i Afghanistan

Også den norske frilansjournalisten og forfatteren av en bok om norsk jihad, Lars Akerhaug, ser på denne religiøse perioden som noe som kan påvirke.

– Nå er det avslutningen av fastemåneden Ramadan. Tidligere har vi sett at terrororganisasjoner har planlagt aksjoner i forbindelse med avslutningen av fastemåneden, sa Akerhaug til NRK torsdag.

Professor: – Aldri hørt om slik kobling

Knut Vikør som er professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Bergen er derimot mer skeptisk til at en vanlig merkedag innenfor Islam brukes slik.

– Det er en viktig dag i Ramadan, men at det skulle bli brukt i en terrorsammenheng har jeg aldri hørt om, sier Vikør til NRK.

Han forteller at det er en av de viktige dagene under fastemåneden Ramadan. Dagen kobles til at Gud tilgir synder og andre religiøse forhold knyttet til åpenbaringen av Koranen.

For dagen markerer at profeten Muhammads første åpenbaring av Koranen.

Dermed kan bønner telle dobbelt denne dagen, ifølge professoren.

– Men at det skal være knyttet til jihad skal det mye til, sier Vikør.

Han forklarer at det er mange steg fra vanlig muslimsk forståelse til en slik tolkning.