Danmark stanser tvangsreturer til Italia – Norge fortsetter praksisen

Norsk organisasjon for asylsøkere ber norske myndigheter gjøre som Danmark og Nederland: Stoppe alle tvangsreturer til Italia dersom asylsøkeren er syk eller har barn under fem år.

Så langt i år har Politiets utlendingsenhet sendt 29 småbarn og deres foreldre til Italia gjennom Dublin-avtalen. Siden asylsøkerne først kom til Italia, nekter norske myndigheter å behandle søknaden her og sender dem tilbake (se faktaboks).

– De møter et mottakssystem som er i ferd med å kollapse, sier André Møkkelgjerd, juridisk rådgiver i Noas.

Domstolen stanset returer

Men i Danmark blir ingen småbarnsfamilier eller syke asylsøkere lenger returnert med tvang til Italia, selv om de ifølge Dublin-regelverket kan sendes tilbake dit.

Norges naboland i sør stanset tvangsutsendelsene av det som kalles sårbare asylsøkere til Italia etter at Dansk flyktninghjelp i vår sendte inn sju hastesaker til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Alle sakene dreide seg om foreldre med små barn, og i alle sakene beordret domstolen i Strasbourg utsatt iverksettelse.

Bakgrunnen er en pågående storkammersak i EMD der en afghansk familie med fem barn hevder at Sveits bryter menneskerettighetene dersom de sender dem tilbake til Italia gjennom Dublin-avtalen.

Tarakhel-familien, som kom til Italia med båt etter 15 år i Iran, mener situasjonen for asylsøkere i Italia er så ille at en tvangsretur vil utsette dem for umenneskelig eller nedverdigende behandling.

I et brev fra Menneskerettighetsdomstolen til danske myndigheter i mars i år, skriver retten at det er stor sannsynlighet for at de vil gi utsatt iverksettelse i alle lignende saker så lenge Tarakhel-saken pågår.

Danmark bestemte seg da for å stanse alle tvangsreturer av sårbare asylsøkere til Italia. I starten av juli kunngjorde den nederlandske regjeringen at de ikke vil forfølge saken dersom en asylsøker med småbarn ber om utsatt iverksettelse av utsendingen til Italia. I praksis betyr det at Nederland følger Danmarks linje.

Men ikke Norge.

Tidligere i sommer fortalte NRK om den syriske alenemoren Eman og hennes to døtre som levde i skjul i Norge i frykt for å blir sendt til Italia. Etter at Noas engasjerte seg i saken har Utlendingsnemnda bestemt at den lille familien får bli i landet til søknaden deres er vurdert én gang til.

• Les også: Krever stans i Dublin-returer av syrere
  
• Les også: Ap ber regjeringen stanse retur av syrere

UDI sjekker ikke bosituasjon i Italia

Men langt fra alle får utsatt iverksettelse av utsendelsen.

Fra 1. januar til slutten av juli i år har Norge sendt 29 barn under fem år og deres familier tilbake til Italia på grunn av Dublin-regelverket.

Avtalen mellom EU-landene og Island, Sveits, Liechtenstein og Norge går blant annet ut på at en asylsøknad som hovedregel skal behandles i det første avtalelandet flyktningen kom til. Dersom en asylsøker reiser videre, kan vedkommende sendes tilbake til førstelandet.

Statssekretær i Justisdepartementet, Himanshu Gulati fra Frp, skriver i en e-post til NRK at departementet ikke vil instruere om et generelt unntak fra bruk av Dublin-regelverket overfor asylsøkere som returneres til Italia.

– I alle saker skal Utlendingsdirektoratet vurdere om det av ulike årsaker vil innebære brudd på internasjonale forpliktelser å overføre en asylsøker til et annet Dublin-land. Departementet har tillit til at UDI behandler disse sakene i tråd med gjeldende nasjonal og internasjonal rett, sier Gulati.

Italia har mottatt over 60.000 båtflyktninger så langt i år. Selv om svært mange av dem reiser videre nordover, advarer flere menneskerettsorganisasjoner om at mottakssystemet i landet nede i knestående.

• Les også: Italia truer med å skrote Dublin-avtalen
  

Men UDI gjør ingenting for å forsikre seg om at hver enkelt barnefamilie som sendes til Italia gjennom Dublin-forordningen får et sted å bo.

«Italienske myndigheter har forpliktet seg til flyktningkonvensjonen, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og barnekonvensjonen. Vi må forutsette at de etterlever disse internasjonale forpliktelsene, og på dette grunnlaget gjør vi ikke undersøkelser ovenfor Italia i enkeltsaker», opplyser kommunikasjonsstaben i UDI i en e-post til NRK.

«Dublinere» mister rett til mottaksplass i Italia

I fjor kom en rapport fra flyktninghjelpen i Sveits som slår fast at sårbare asylsøkere som returneres til Italia er særlig utsatt.

«Flyktninger som har fått innvilget beskyttelse har ikke lenger rett til mottaksplass, sosialhjelp eller annen hjelp, siden de har lov til å jobbe og dermed anses som selvhjulpne. Men i realiteten ender mange, særlig kvinner og barnefamilier, ofte opp som hjemløse som må bo på gaten», står det i rapporten.

Også de som ennå ikke har fått svar på asylsøknaden risikerer å bli boende på gaten før de får innvilget plass i mottak, opplyser Aida – en database med informasjon om asylpraksis i Europa. Andre er avhengige av hjelp fra frivillige organisasjoner.

Asylsøkere som bodde på mottak i Italia før de reiste videre til et annet land i Europa, har ikke krav på plass dersom de blir sendt tilbake til Italia igjen gjennom Dublin-avtalen.

Ved hjelp fra EUs flyktningefond er det opprettet 13 midlertidige mottak for asylsøkere som returneres til Italia. Sju av mottakene retter seg spesielt mot sårbare grupper.

Likevel melder Aida om at enkelte «dublinere» ikke får tilbud om et sted å bo, og ender opp i midlertidige leire de bygger selv.

– Det har lenge vært påpekt et utilstrekkelig mottaksapparat i Italia. Dette kjenner alle til. Det betyr at småbarnsfamilier, syke og andre sårbare asylsøkere får det ekstra vanskelig i Italia, sier asyladvokat Arild Humlen.

Norge: – Italia-retur ikke menneskerettsbrudd

I løpet av årets seks første måneder ble 329 asylsøkere sendt fra Norge til Italia gjennom Dublin-avtalen, viser statistikk fra Politiets utlendingsenhet. Italia er det enkeltlandet Norge sender flest asylsøkere «i retur» til, og norske myndigheter har engasjert seg i Tarakhel-saken for å overbevise Menneskerettighetsdomstolen om ikke å gi familien medhold.

I januar i år sendte norske styresmakter et brev til EMD der de som såkalt tredjepart uttalte seg i saken mellom den afghanske familien og Sveits. Der argumenter Norge hardt for at det ikke er brudd på menneskerettighetene å sende asylsøkere til Italia.

I 2011 ble Hellas og Belgia dømt i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg fordi retten mente en afghansk asylsøker ble utsatt for menneskerettighetsbrudd etter at Belgia sendte ham tilbake til Hellas etter Dublin-avtalen. Dommen førte til at Norge, og en rekke andre europeiske land, stanset alle returer til Hellas.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Men EMD har senere understreket at det må det en systematisk svikt til for at det skal være snakk om brudd på menneskerettighetene. Det er det ikke i Italia, mener Norge. I brevet viser Norge også til at EMD tidligere har konkludert med at en asylsøker som sendes fra et rikt europeisk land til et fattigere europeisk land, ikke kan påberope seg menneskerettighetsbrudd kun fordi vedkommende får en lavere levestandard der.

Sagt med andre ord: At Norge eller andre nordeuropeiske land har et bedre velferdstilbud enn Italia, er ikke et godt nok argument for å stanse returer dit.

Advokat: – Norge er blant de strengeste

Advokat Halvor Frihagen, som er norsk koordinator i et europeisk nettverk for asylrett, er enig i at situasjonen i Hellas er verre enn i Italia.

– Italia har et noenlunde velfungerende system for å behandle asylsøknader, i motsetning til Hellas. Men Italia har intet mottakssystem for de som får beskyttelse. Det er ikke sosialhjelp, så de som får bli i landet, blir ofte boende på gaten, sier han.

Frihagen, som stadig representerer asylsøkere som klager på Dublin-returer, forteller at også mange av dem som venter på svar på asylsøknaden blir hjemløse fordi det er en enorm mangel på mottaksplasser.

I fjor ble 609 asylsøkere i Norge returnert til Italia gjennom Dublin-regelverket. Avtalen åpner for at alle land fritt kan velge om de vil behandle asylsøknaden selv, i stedet for å sende søkeren tilbake til førstelandet. Men i Norge er terskelen for å gjøre unntak svært høy. I brevet til EMD kommer det fram at myndighetene kun kjenner til tre tilfeller der asylsøkere, som var innom Italia før de kom til Norge, likevel får behandlet asylsøknaden sin her.

– Det er mange som tror at Norge har en liberal innvandringspolitikk, men det har veldig lite rot i virkeligheten. Når jeg snakker med mine europeiske kolleger, så får jeg inntrykk av at Norge er blant de strengeste, sier Frihagen.

Advokaten, som har verv i Arbeiderpartiet, forstår likevel at norske myndigheter ønsker å følge Dublin-regelverket, også når det gjelder returer til Italia.

– En stor andel av mine klienter som skal sendes til Italia gjennom Dublin er eritreere og etiopiere. Jeg er ganske sikker på at det dersom det blir kjent at Norge gir blanko på at ingen «dublinere» skal sendes til Italia, så ville det kommet svært mange etiopiere og eritreere til Norge. Det er uendelig mye bedre å bo på asylmottak i Norge, enn på gaten i Italia, sier han til NRK.

Men når det gjelder sårbare barnefamilier er ikke Frihagen i tvil om at Norge bør følge Danmarks og Nederlands eksempel.

– Når EU-land har begynt å ikke returnere sårbare grupper til Italia, så tenker jeg at det bør heller ikke vi gjøre. Vi er tross alt et av landene i Europa som takler den strømmen vi mottar best.

Ber asyladvokater klage til EMD

Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) risikerer Norge å bryte Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen dersom vi fortsetter å sende sårbare asylsøkere til Italia. Politisk rådgiver André Møkkelgjerd mener Norge bør avvente dom i Tarakhel-saken før myndighetene sender syke og sårbare asylsøkere tilbake til Italia.

– Uavhengig av avgjørelsen burde Norge vise solidaritet med Italia og andre søreuropeiske land som tar en uforholdsmessig andel flyktninger, og ikke sende syrere og sårbare til land som Italia og Malta, sier han.

Møkkelgjerd håper norske asyladvokater klager inn alle saker der det ikke blir gitt utsatt iverksettelse av tvangsretur til Italia til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

– Når EMD har gitt et så klart svar i denne typen saker som er omtalt i Danmark, så er det ingen grunn til å tro at klager til EMD i norske saker vil få et annet utfall, sier Møkkelgjerd til NRK.

Men Frihagen er ikke like sikker. Han forklarer at EMD er oppdelt i ulike kamre, og at hvert kammer har ansvar for sine land. Disse kamrene har ikke alltid lik praksis, sier Frihagen. Derfor er det ikke sikkert at Norge vil få samme svar som Danmark når det gjelder tvangsreturer av sårbare asylsøkere til Italia.

– Det er ingen som mener at det er en spesielt god ting å sende små barn slik at de skal bo på gaten i Italia, men om det er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen er jeg slettes ikke sikker på, sier Frihagen.