Hopp til innhold

Tajik om Frp-forslag: – Kan føre til skjerpet terrortrussel mot Norge

Terrortrusselen mot Norge kan øke dersom norske jihadister fradømmes statsborgerskapet sitt, advarer Hadia Tajik (Ap). Eksperter mener forslaget bryter med internasjonale konvensjoner.

Stortingsrepresentant Hadia Tajik

SKEPTISK: Aps justispolitiske talsperson, Hadia Tajik, tror ikke forslaget fra Oslo Frp vil gjøre Norge tryggere. – Tvert imot, det kan føre til økt aggresjon, og at de oppsøker nettverk og personer i utlandet som gir dem evnen til å utøve terror.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Jeg tror man risikerer et enda mer skjerpet trusselbilde mot Norge hvis man fratar noen som er i Syria og har fått terroropplæring der sitt norske statsborgerskap. I slike situasjoner kan de bli værende i et land som kan styrke deres forutsetninger for å gjennomføre terrorangrep, sier Tajik til NRK.

Vi har internasjonale konvensjonsforpliktelser som gjør at vi ikke kan frata folk statsborgerskapet dersom de blir statsløse. Det er helt klart.

Mads Andenæs, UiO

Oslo Frp vil at norske statsborgere som deltar i krigs- og terrorhandlinger i utlandet bør kunne fradømmes sitt norske pass og alle sosiale rettigheter. Også nordmenn født i Norge risikerer å bli gjort statsløse dersom fylkeslaget får viljen sin. Målet er at trusselen om å miste statsborgerskapet skal virke avskrekkende.

Men Tajik, som leder justiskomiteen på Stortinget, har ingen tro på at en slik ordning vil gjøre Norge til et tryggere sted å bo.

Ap-politikeren frykter at norske jihadister i land som Syria kan fungere som bakmenn for angrep mot Norge dersom de fradømmes statsborgerskapet sitt og nektes innreise.

– Da er det bedre at de blir tatt hånd om av politi og rettsvesen her hjemme og dømmes til fengsel. Da vet vi hvor de er, og hva de gjør.

– Internasjonale avtaler stopper forslaget

Forslaget fra Oslo Frp møter også motbør fra juridisk hold.

Utgangspunktet i folkeretten er at stater kan regulere statsborgerskap fritt selv, men juseksperter sier til NRK at Norge er bundet av internasjonale avtaler som nekter myndighetene å gjøre egne borgere statsløse.

Ifølge Etterretningstjenesten har mellom 40 og 50 norske statsborgere deltatt i krigføringen i Syria. Mange av dem er født i Norge. Dessuten krever norsk lov at innvandrere frasier seg sitt tidligere statsborgerskap for å få bli norske statsborgere.

– Vi har internasjonale konvensjonsforpliktelser som gjør at vi ikke kan frata folk statsborgerskapet dersom de blir statsløse. Det er helt klart, sier professor Mads Andenæs ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Også Knut Einar Skodvin ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen tviler på at forslaget fra Oslo Frp lar seg gjennomføre.

Enhver har rett til et statsborgerskap. Ingen skal vilkårlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til å forandre det.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 15.

– Både verdenserklæringen om menneskerettigheter og FN-konvensjonen om statsløse gjør at det er smal adgang til dette, sier Skodvin.

Norge signerte FNs konvensjon for å redusere statsløshet i 1971. Da Tunisia i 2000 sluttet seg til avtalen, protesterte Norge mot at Tunisia ville frata borgere statsborgerskapet dersom de deltok i handlinger for en fremmed makt på en måte som truet Tunisias interesser. Norge viste til at formålet med konvensjonen er at stater ikke skal gjøre mennesker statsløse, og argumenterte for at unntaket Tunisa ba om bryter med dette grunnleggende prinsippet.

– En grunnleggende rettighet

Ifølge New York Times er Stortbritannia, sammen med Israel, ett av svært få land der borgere som reiser til utlandet for å delta i terrorhandlinger risikerer å miste statsborgerskapet sitt. Forutsetningen er imidlertid at personen det gjelder også har et annet statsborgerskap.

– Det er veldig uvanlig at borgere fratas statsborgerskapet og gjøres statsløse, sier Skodvin.

Mads Andenæs

GRUNNLEGGENDE: UiO-professor Mads Andenæs sier statsborgerskap er en grunnleggende rettighet.

Foto: UiO

Han viser til et annet eksempel, der etiopere med eritreisk bakgrunn som oppholdt seg utenfor Etiopia da krigen mot Eritrea startet, mistet sitt etiopiske statsborgeskap i 1999.

– Men dette handlet i hovedsak om personer med dobbelt statsborgerskap, og de ble ansett som å utgjøre en fare for Etiopia i en pågående krigssituasjon. Det var en langt mer dramatisk situasjon enn det vi står overfor her i Norge, sier Skodvin.

Professor Andenæs viser til at de såkalte Syria-farerne ikke er de første nordmennene som har reist til fremmede land for å kjempe for sine idealer. Norske statsborgere har blant annet kjempet mot diktatoren Francisco Franco i den spanske borgerkrigen, og deltatt i vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen.

– Jeg skal ikke spekulere eller mene noe om motivasjonen til å reise til Syria, men dette viser hvor vanskelige og uheldig det vil være å innføre slike regler. Det å ha et statsborgerskap er en grunnleggende rettighet, sier Andenæs.

Oslo Frp står på sitt

Men lederen i Oslo Frp, Camilla Wilhelmsen, ønsker likevel å se på mulighetene for å endre loven slik at nordmenn som deltar i terrorhandlinger i utlandet kan miste statsborgerskapet sitt.

På denne bakgrunn ber FrPs landsmøte regjeringen utrede og fremme nødvendige lovforslag som gir norske domstoler rett til å fradømme statsborgerskap og alle sosiale rettigheter, for norske statsborgere som deltar i krigs- og terrorhandlinger i utlandet.

Oslo Frp / Resolusjon

– Vi kan ikke akseptere at personer som har fått asyl i Norge skal delta i krigs- og terrorhandlinger. De må respektere det landet som har sagt ja til å huse dem og gitt dem rettigheter. Det bryter med grunnleggende verdier at de reiser til utlandet og deltar i terrorhandlinger.

– Men hva med de som er født i Norge, og som aldri har hatt noe annet statsborgerskap enn det norske?

– Det at folk bedriver krigs- og terrorhandlinger i utlandet er noe av det mest alvorlige vi står overfor. Flere av dem som har reist til Syria er utenlandske statsborgere med permanent oppholdstillatelse, og den gruppen er det mulig å gjøre noe med. Når det gjelder de med norsk statsborgerskap, så mener jeg at vi må få en vurdering av hva som kan gjøres.

– Men er det bedre å ha dem statsløse i Syria enn bak lås og slå i Norge?

– Det er en vurdering. Det grunnleggende er at vi ikke kan akseptere at folk som har fått asyl i Norge driver med terror i utlandet. Da ønsker vi at domstolene skal ha en mulighet til frata dem statsborgerskapet.

– Men hva da med de som er født i Norge?

Camilla Wilhelmsen

FRATA: Camilla Wilhelmsen i Oslo Frp vil endre loven slik at nordmenn som deltar i krigshandlinger i Syria kan miste sitt norske statsborgerskap.

Foto: Fremskrittspartiet
Yousef Assidiq

BEKYMRET: Yousef Assidiq fra Nøtterøy frykter norske kommuner mangler både kompetanse og ressurser til å ta imot Syria-krigerne når de kommer tilbake.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Her peker vi på en alvorlig problemstilling som vi ønsker å få utredet. Asylsøkere som lyver i søknaden kan i dag miste statsborgerskapet. Vi må se på mulighetene til å endre norsk lov, slik at man også kan frata statsborgerskapet dersom de reiser til utlandet og driver med terrorvirksomhet, svarer Wilhelmsen.

Anklager Frp for populisme

Ifølge skribenten Yousef Assidiq, som lenge har engasjert seg i kampen mot radikalisering, vitner forslaget fra Oslo Frp om rå populisme.

– I stedet for å komme med lettvinte og populistiske utspill som ikke løser noen ting, bør man heller tenke på hva vi kan gjøre for å integrere syriafarerne inn i samfunnet igjen, sier han til NRK.

Han mener det vil være nærmest umulig for en norsk domstol å bevise om en nordmann i Syria har deltatt i krigsforbrytelser eller mottatt terrortrening.

– Dette forslaget fra Oslo Frp vil ikke løse noen ting, for ingen domstol vil fradømme statsborgerskapet fra noen. Det er snakk om norske borgere, nesten alle som har reist til Syria er født i Norge, og mange av dem er etnisk norske, sier Assidiq.

– Jeg mener vi heller må ta ansvaret her i Norge, og sørge for at de som kommer tilbake fra Syria blir en del av det norske samfunnet igjen. Vi må gi dem den oppfølgingen de trenger, alternativet er at de kan gå med krigstraumer. Det de har opplevd kan føre til psykiske ettervirkninger, fortsetter han.

Camilla Wilhelmsen avviser Assidiqs kritikk, og kaller hans oppfordringer for «snillisme».

– Dette er personer som utgjør en potensiell terrortrussel mot Norge, og da må du opptre bestemt og avskrekkende. De som begår slike handlinger, må på forhånd vurdere konsekvensene av de valgene de tar, sier lederen i Oslo Frp.

I Norge er det Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet som har ansvaret for lover og regler om statsborgerskap. Statsråd Solveig Horne (Frp) vil ikke ta stilling til forlaget fra Oslo Frp før partiet har behandlet saken under landsmøtet i mai.

AKTUELT NÅ