Solberg: – Utfordrende for kirkedemokratiet

– Det må være åpenhet rundt hva man mener rundt viktige spørsmål som dette.

Men som NRK forteller onsdag kveld viser en ringerunde at rundt én av fire kirkemøtedelegater nekter å røpe om de stemte ja eller nei til spørsmålet om Den norske kirke skal vie homofile.

– Det er utfordrende for kirkedemokratiet, sier Solberg.

Statsministeren er selv medlem av Kirken, og har dermed stemmerett ved kirkevalg. Som velger vil hun vite hva de ulike kandidatene står for før hun avgir sin stemme.

– Når de inviterer alle oss som er medlemmer av Kirken til å stemme, så vil man faktisk vite hva de man stemmer på mener om helt sentrale spørsmål. Jeg ville synes det var helt rimelig å vite hvordan kandidatene stiller seg til dette spørsmålet når jeg skal gå og stemme, sier Solberg.

• Ytring: Kirken har et alvorlig demokratiunderskudd

Aasrud: Kirken er tjent med åpenhet

Hun får støtte fra Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud, som var kirkeminister under den rødgrønne regjeringen.

– Kirkemøtet er tjent med åpenhet omkring de avstemninger som gjøres, slik vi er vant til fra andre store, norske demokratiorganisasjoner som Stortinget, fylkestinget og kommunestyrene, sier hun.

Sist uke sørget et lite flertall for at Kirkemøtet stemte ned forslaget om vigsel av homofile par. Avgjørelsen førte til skuffelse, sinne og tårer hos mange av dem som har kjempet for homofiles rettigheter i Kirken. På sosiale medier truet enkelte med å melde seg ut, og mange gjorde alvor av trusselen.

Men Solberg, som personlig støtter at homofile skal få gifte seg i Den norske kirke, oppfordrer folk til å bli i Kirken for å påvirke utviklingen innenfra.

– Jeg mener at den beste påvirkningen av hva som skjer i Den norske kirke framover, det er det medlemmene som har, gjennom å stemme på folk til bispedømmerådet. De må stilles til ansvar for hva de mener om utviklingen av kirken.

– Hva mener du selv om utviklingen i Den norske kirke?

– Som medlem av Kirken synes jeg det er helt greit at Kirken vier homofile, men som statsminister har jeg ingen mening om dette. Jeg skal gjøre det jeg har gjort før, nemlig å prøve å finne ut hva folk mener før jeg skal stemme på dem.

Lav valgdeltakelse, mangelfull informasjon

Ifølge Solberg er det ikke noe galt med demokratiet i Kirken. Problemet er at altfor få stemmer. Ved valget til bispedømmerådet i 2011 var valgdeltakelsen kun 10,6 prosent. Et annet problem er at velgerne ikke får god nok informasjon om hva de ulike kandidatene står for.

Før hvert kirkevalg kommer nominasjonskomiteene i bispedømmerådene med en liste over kandidater som sendes ut til medlemmene. Velgerne får også et lite skriv om kandidatene, men informasjonen de får er ofte veldig generell.

Velgerne får kanskje vite at kandidaten synes trosopplæring av ungdom er viktig, men de får ikke nødvendigvis svar på hva hun mener om klimasaken eller Kirkens syn på homofili.

– Her har vi en vei å gå. Det mange som sier at barn og unge og gudstjenester er viktig, men vi får ikke fram skillelinjene godt nok, sier Aasrud.

– Kirken er et ungt demokrati

Da hun styrte Kulturdepartementet evaluerte regjeringen demokratireformen i Kirken. Konklusjonen var at reformen «alt i alt har bidratt til økt bredde og deltakelse», og at dette har gitt «kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet».

Samtidig fant de betydelige svakheter når det gjaldt informasjon til velgerne, valgdeltakelse og nominasjonsprosessene i bispedømmerådene.

Demokratireformen startet i 2008, og Aasrud minner om at Kirken fortsatt er et ungt demokrati.

– Man må synliggjøre hva de forskjellige kandidatene står for. Jeg oppfordrer alle medlemmer til å ta ansvar, delta i valget og velge kandidater som speiler sine egne standpunkter, sier stortingsrepresentanten fra Arbeiderpartiet.