Bergwall til NRK: – På tide at norsk politi sier unnskyld

– Jeg mener man skal stille spørsmålet til Christer van der Kwast (svensk statsadvokat, journ.anm.), Seppo Penttinen (avhørsleder), men også det norske politiet: Er det ikke på tide å be om unnskyldning nå?, sier Quick til NRK.

Sture Bergwall er på sin første reise, etter at han nylig ble løslatt fra Säter psykiatriske sykehus. Der har Bergwall vært underlagt tvungen psykiatrisk behandling i over 20 år.

– Jeg er en fri mann nå, og det kjennes naturligvis bra. Men jeg er ikke helt fri. Jeg overvåkes, sier Bergwall, som nå er overført til åpen, frivillig behandling.

Sammen med sin bror har han tatt turen til SKUP-konferansen i Tønsberg, der han foran et mannsterkt norsk pressekorps intervjues om tiden som «Thomas Quick». Under dette navnet Bergwall ansett for å være Skandinavias verste seriemorder gjennom tidene.

– «Thomas Quick» er død og begravet. Han finnes ikke. Han var en fiktiv figur, sier Bergwall fra podiet.

Senere har Quick blitt frikjent for alle de åtte drapene han ble dømt for. Blant drapene Bergwall hevdet å ha begått, var drapet på ni år gamle Therese Johannessen. Therese forsvant fra bydelen Fjell i Drammen 3. juli.

Leste notis om Therese

I intervjuet med Svein Tore Bergstuen forteller Bergwall at han først ble kjent med Therese-saken etter å ha fått oversendt en avis fra en norsk journalist. Der så Quick en notis om forsvinningen, og fortalte politiet at han var klar til å tilstå et nytt drap.

– Jeg sa da at jeg hadde drept en ung norsk jente, selv om jeg ikke visste noe annet at hun Therese Johannessen, og at jeg trodde hun bodde i en liten bygd som het Fjell.

I de første avhørene bommet Quick på hvordan Therese så ut, at Fjell egentlig er en urban bydel, og været. Alt var feil, likevel ble Quick dømt.

– Det kunne skje, fordi man trodde på terapimetoden, sier Quick.

Fra podiet i Tønsberg kommer Bergwall også med en unnskyldning til Inger-Lise Johannessen, Thereses mor.

– Unnskyld for min rolle i dette dramaet, og det er et stort drama. Denne historien inneholder så mange ofre, særlig de pårørende til dem som skulle ha blitt drept, men også mine pårørende, sier Bergwall.

Politiet burde si unnskyld

Etter å ha snakket til norske journalister, intervjues Bergwall av NRK, sammen med broren. Bergwall gjentar sin beklagelse overfor Thereses mor, men påpeker også at han mener det er flere som burde beklage.

– Det jeg kan si til Thereses mamma, er unnskyld, ikke noe annet. Hun har lidd, min bror har lidd, og så mange andre har lidd på grunn av dette, sier Bergwall, og legger til:

– Jeg mener også man skal stille spørsmålet til Krister van der Kwast, Seppo Pentinen, og også det norske politiet: Er det ikke på tide å be om unnskyldning nå?, sier Bergwall.

– Du mener at også det norske politiet burde si unnskyld?

– Absolutt, sier Bergwall.

Theres mor har selv sagt at hun aldri trodde på «tilståelsene» til Bergwall.

«Kunne jeg tro på ham? De fleste sa jeg måtte det. Men tro på ham? Jeg trodde aldri på Thomas Quick. Det var så mye av det han sa, som ikke stemte», skrev moren i boken «Therese, mammas historie».

Artikkelen fortsetter under bildet.

• Thereses mor: – Jeg vil vite hva som har skjedd med barnet mitt

– Ble belønnet med narkotika

Totalt hevdet Thomas Quick at han hadde begått et trettitalls drap i Sverige, Norge, Danmark og Finland mellom 1964 og 1993. I et innslag før selve intervjuet forteller Bergwall at han etter hvert begynte å tilstå norske drap, fordi det ikke var flere svenske å tilstå.

Selv forteller Bergwall at han hevdet å ha drept, fordi han ble oppfordret til å fortelle av behandlingspersonell, og etter hvert også politiet. Belønningen var oppmerksomhet og legemidler, og flere av tilståelsene skal ha kommet i tung narkorus.

– Jeg ble belønnet med narkotiske virkemidler, i ubegrensede mengder, sier Bergwall foran et norsk pressekorps.

Bergwalls tilståelser førte samtidig til at etterforskningen av drapene han hevdet å ha begått stoppet opp. I Norge gjaldt dette også sakene med Trine Jensen og Gry Storvik. Disse drapene har i dag blitt stående som uoppklarte, med ukjent gjerningsmann.

– Ville ha en seriemorder

I intervjuet med NRK forklarer Bergwall at han valgte å dra til SKUP-konferansen, fordi han håper det er det rette stedet å møte gravende journalister.

– Så nå håper jeg noen setter ned spaden og begynner å grave, sier Bergwall.

Han har også sin egen forklaring på hvorfor han klarte å lure et nærmest skandinavisk pressekorps gjennom store deler av 90 – og 2000-tallet.

– Man ville ha en seriemorder. Det var «heftig» med en seriemorder, og man lukket øynene for alt annet, sier Quist, som nå skal skrive en bok om oppholdet på Säter.

– Det kommer naturligvis en del ting som ikke har vært kjent før, men alt i alt blir det en helhetlig historie, sett fra mitt perspektiv, sier Bergwall til NRK.

• Les også: Nordmann skal granske Quick-saken
• Les også: Retten vil løslate Sture Bergwall

– En stor skam

Sakene om Thomas Quick dominerte nyhetsbildet i Skandinavia gjennom store deler av 90-tallet. Først i 2008 trakk Quick sine tilståelser i et intervju med SVT-journalisten Hannes Råstam.

Dokumentaren «Tilfellet Thomas Quick» ble begynnelsen på en ny gjennomgang av dommene mot Quick, og førte etter hvert til at Bergwall ble frifunnet i samtlige saker.

Under fredagens seanse på SKUP-konferansen ble også tidligere Dagbladet-redaktør John Olav Egeland intervjuet. Han erkjenner at ikke bare svensk og norsk politi, men også pressen må ta mye selvkritikk når det gjelder Quick-saken.

– Det er en stor skam. Jeg leste Therese Johannessen-dommen i går. Det er ikke en dom, men en sufflé, basert på tilpasninger, sier Egeland.

Han mener det ikke er en tradisjon for gravende krimjournalistikk i Norge, noe som ble særlig tydelig i omtalen av Quick-saken.

– Her manglet det en kritisk impuls, og det kan man særlig se av disse oppslagene. Man ville bare ha de beste historiene, som man også betalte for. Det er ikke bra, sier Egeland.