– Listhaugs nye skogsbilveier en dårlig idé

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) har gjort det klart at hun vil bygge flere skogsbilveier for å styrke skog- og trenæringa, og gjøre den mer lønnsom og konkurransedyktig.

Ifølge landbruksministeren har byggingen av skogsbilveier blitt «hindret av bremseklosser i Miljøverndepartementet» under den forrige regjeringa. Nå skal det bygges.

I statsbudsjettet for 2014 økte derfor den borgerlige regjeringa bevilgninga til skogsbilveier med 10 millioner kroner mer enn det som opprinnelig var foreslått.

Det synes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er lite gjennomtenkt.

• Les hele DSBs rapport: Rapport over flommen i mai 2013

Frykter det kan koste menneskeliv

– Da vi evaluerte flommen på Østlandet i fjor fant vi ut at skogsbilveier kan utgjøre et ganske stort problem både i forhold til jordskred og flom, sier Dag Olav Høgvold, seniorrådgiver i DSB.

Han viser til at grøfter og stikkveier knyttet til skogsbilveier gror igjen, og demmer opp slik at vannet blitt tvunget til å finne nye veier når det regner kraftig. Dette vil trolig skje oftere med tanke på FNs ferske klimarapport som slår fast at vi må forvente mye mer uvær fremover på grunn av klimaendringene.

– Området som Østlandet har store dalfører. Å etablere skogsveier i slike dalfører kan i verste fall føre til at områder som aldri tidligere har vært utsatt for flom plutselig får en stor elv gjennom et tettsted fordi skogsveiene gir en takrenneeffekt.

– Det kan være ekstremt farlig, og det er ikke så mye som skal til. Slike skred kan være en fare for både bygninger og de som bor i dem. Det kan i verste fall ta liv, utdyper Høgvold.

• SE: Flommen tok bygda Kvam
• Les også: Skogsveier førte til ras på Nesbyen

Veier og jernbaner vaskes bort

Bjørn Kristoffer Dolva fra Statens vegvesen er leder for prosjektet Naturfare, infrastruktur, flom og skred (Nifs). Det er et samarbeid mellom Jernbarneverket, Statens vegvesen og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Ifølge Dolva lager og planlegger myndighetene alle veier, jernbaner og annen infrastruktur ut fra vannets naturlige løp.

– Dersom vannet kommer på nye veier, så har vi et problem, sier Dolva.

Han forklarer at spor fra lastbærere som tar ut tømmer eller skogsbilveier som ikke blir vedlikeholdt bidrar til at bekker og andre vannveier nettopp finner nye løp når regnet blir kraftig. I tillegg peker han på at selve fjerningen av store hogstflater gjør områder mer utsatt for skred.

– Da kan det føre til at veier eller jernbaner oversvømmes eller fyllinger vaskes bort, og man får utrusninger. Vi har ganske mange eksempler på dette, sier Dolva.

Han viser til pinseflommen i Gudbrandsdalen i mai i fjor der både Dovrebanen, E6 og andre veier fikk omfattende skader.

Dolva mener den største utfordringa er manglende drift og vedlikehold av gamle skogsbilveier.

– Fare for forverring av flomproblemene

Dag Olav Høgvold forteller at de så flere eksempler på at skogsbilveier var en del av årsaken til jordskred i Kvam i Veikledalen. Flere kommuner og statlige etater uttrykte stor bekymring for at skogsbilveier kan føre til skred og flom for eksempel etter kraftig regnvær.

– Rapporten som FNs klimapanel la fram bekrefter det vi har vært bekymret for lenge, at vi vil få mer intens nedbør som kan føre til store problemer. Hvis det nå skal bygges enda flere skogsbilveier, så er det fare for at det kan forverre flomproblemene mange steder, sier han.

Høgvold ber regjeringa tenke seg grundig om før de tillater nye inngrep i naturen som kan forsterke de problemene som klimaendringene allerede byr på.

– Det kan jo være ut fra andre hensyn at landbruksministeren vil gjøre dette her, men sett ut fra et klima- eller samfunnssikkerhetsperspektiv, så synes jeg nok ikke at flere skogsbilveier er en god idé, konkluderer han.

Se: Skogsarbeid og teknologi

Listhaug ønsker ikke å kommentere

Ifølge Arne Bardalen, som er direktør ved Norsk instiutt for skog og landskap, må alle som har ansvar for eksisterende eller ny infrastruktur ta større ansvar for klimatilpasning.

Han mener skogsbilveiene kan tilpasses et endret klima, og peker på at noe av tilskuddet fra myndighetene skal gå til å oppgradere eksisterende veier.

– Investeringsbehovet er anslått til flere milliarder kroner for å bringe eksisterende skogsbilveinett opp til tidsmessig teknisk standard, skriver han i en e-post.

Bardalen trekker blant annet fram tiltak som å tilpasse skogsveiene til økte nedbørsmengder ved for eksempel å lage stikkrenner med kortere avstand.

– Men grunnlaget for god planlegging kan forbedres. Dette ville gi vesentlig bedre plangrunnlag for alle offentlige og private aktører som i har ansvar for å planlegge, bygge og vedlikehold anlegg der håndtering av økt og mer intens nedbør er en særlig utfordring, sier han.

Verken landbruksminister Sylvi Listhaug eller landbruksdepartementet ønsker å kommentere saken overfor NRK, opplyser rådgiver Astraea Antal i kommunikasjonsenheten i Landbruks- og matdepartementet.