På et lite sted i Norge bor en voksen kvinne. Det er ikke hennes hjemsted, men en liten bygd hun flyttet til som barn – for å gjemme seg.
Det er 16 år siden mamma fortalte at skulle flytte bort fra venner og familie til hemmelig adresse for å flykte fra en mann som truet med å drepe dem.
Onsdag fortalte NRK om kvinnen som vant mot staten i Høyesterett i april i fjor. Et enstemmig dommerpanel mente at stadige brudd på besøksforbud som ikke ble fulgt opp av politiet, var brudd på menneskerettighetene.
Kvinnen som har flyktet i 16 år har også stanget hodet i veggen i lengre tid for å få erstatning – så langt resultatløst.
Bakgrunn:
Kvinnen vi i dag forteller om er hennes datter.
Fortsatt redd for å bli funnet
Det er ikke mye kvinnen ber om, men litt for å bøte på en tapt barndom: 50.000 kroner fra kontoret for voldsoffererstatning kan være et symbol på at hun blir sett.
Men det mener ikke Kontoret for voldsoffererstatning. Hun har fått avslag på søknaden om voldsoffererstatning. Klagen har ikke nådd frem – i 2011 kom et endelig vedtak fra Statens sivilrettsforvaltning.
Hun husker fortsatt ordene i telefonen fra han. Han skulle ta henne, et barn, og mammaen hennes.
I lang tid hadde han fulgt etter dem, i bil, telefoner og med truende brev. Plutselig ville ikke foreldrene til vennene sende barna på besøk. Det var jo politi i gaten som skulle passe på hele tiden.
I dag jobber hun deltid, orker ikke mer. Hun begynte å studere, men måtte slutte når praksisen gjorde at hun måtte gå hjem på kveldstid. Hun klarer ikke mørke gater.
Og hun tør fortsatt ikke å flytte fra det stedet som ikke er hennes hjem. Tenk om han fortsatt kan finne dem?
Forsker: – Barnet mister tryggheten
– For barn som opplever traumer er det veldig viktig å forsøke å opprettholde et normalt liv, og det går ikke for disse barna, sier Carolina Øverlien.
Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har forsket på barn som har bodd på krisesenter. Noen av dem har bodd på hemmelig adresse, såkalt kode 6.
– Det er de traumatiske opplevelsene som er av betydning for hvordan barn som bor på kode 6 klarer seg. Det får konsekvenser for om man har problemer med å få tillit til andre personer og klarer å beholde en jobb, sier hun til NRK.
Barn som opplever traumatiske opplevelser som for eksempel å bli ut satt for vold eller å ha sett mamma bli utsatt for vold, har stor risiko for å utvikle psykiske problemer i voksen alder, sier Øverlien.
Mange barn klarer seg bra, men det er en stor risiko for senskader.
– For barna og ungdommene er det viktig at samfunnet viser at det er uakseptabelt det du har opplevd. Det at de får bekreftelse på at dette ikke skal være en del av en normal barndom i Norge i dag, det er viktig.
Øverlien sier at det er trist at et avslag på en voldsoffererstatning ender med å vise at det er greit det du har opplevd.
I dag bor 817 personer og 419 barn på kode 6, sperret adresse.
Ikke personskade
Alle barna har fått likt avslag på voldsoffererstatning. De er i forskjellig alder, noen kjenner ikke til et annet liv.
Kvinnen NRK har snakket med kan knapt huske et liv før friheten ikke lenger var en selvfølge.
– Jeg kan ikke gå ut når det er mørkt, eller på steder der det er lite folk.
I forklaringen sin til Kontoret for voldsoffererstatning skriver kvinnen at «før vi flyttet på hemmelig adresse, var jeg konstant redd for å være utenfor huset».
Etter voldsoffererstatningsloven paragraf 1 er det et krav om at det må foreligge en personskade som følge av den straffbare handlingen.
Seksjonssjef ved Statens sivilrettsforvaltning, Ellen Tjemsland sier hun ikke kommenterer enkeltsaker på grunn av taushetsplikt. Men hun kan snakke generelt:
– Grunnlaget for voldsoffererstatning uansett alder er at man har vært utsatt for en straffbar handling som har krenket liv, helse eller friheten, og at denne handlingen har medført en personskade for den det gjelder.
Borte fra skolebildene
Hun sier at personskade er en dokumentert skade av enten fysisk eller psykisk karakter. Konsekvenser som er av mindre plagsom art er trolig ikke å anse som en skade.
– Det må være en årsakssammenheng med det man har opplevd og skaden, sier hun.
I avslagsbrevet fra Statens sivilrettsforvaltning står det at søker har vært i kontakt med PP-tjenesten, og psykolog skal ha uttalt at flytteprosessen var en belastning for søker. Det fremstår på bakgrunn av det overstående at de skadevoldende handlingene har vært egnet til å skade søkers trygghet.
I 2008 trådde en lovendring i kraft som innebar at barn kan ha rett til voldsoffererstatning dersom barnet har opplevd vold mot en nærstående person. Avslaget er begrunnet med at søker ikke var tilstrekkelig tilknyttet den straffbare handlingen, noe kvinnens advokat argumenterer mot i avslagsbrevet.
Etter at de flyttet på hemmelig adresse, er ikke hun lenger på skolebildene med resten av klassekameratene.
Han kunne kanskje se det.
Les også:
Les også: