Hopp til innhold

Nektes voldsoffererstatning etter et liv på flukt

Store deler av barndommen har mor og datter flyktet fra en mann som drapstruet dem. Dette er ikke nok til å få erstatning, mener Statens Sivilrettsforvaltning.

Barna

ET LIV I FRYKT: Barna til en kvinne som har vært på flukt i 16 år har fått avslag på voldsoffererstatning. Bildet er tatt før vold og trusler gjorde at familien måtte flytte på hemmelig adresse.

Foto: Privat

På et lite sted i Norge bor en voksen kvinne. Det er ikke hennes hjemsted, men en liten bygd hun flyttet til som barn – for å gjemme seg.

Det er 16 år siden mamma fortalte at skulle flytte bort fra venner og familie til hemmelig adresse for å flykte fra en mann som truet med å drepe dem.

Onsdag fortalte NRK om kvinnen som vant mot staten i Høyesterett i april i fjor. Et enstemmig dommerpanel mente at stadige brudd på besøksforbud som ikke ble fulgt opp av politiet, var brudd på menneskerettighetene.

Kvinnen som har flyktet i 16 år har også stanget hodet i veggen i lengre tid for å få erstatning – så langt resultatløst.

Bakgrunn: På flukt fra ekskjæresten i 16 år: – Sint for at staten aldri tok ansvar

Kvinnen vi i dag forteller om er hennes datter.

Fortsatt redd for å bli funnet

Jeg sliter enda med at han skulle drepe meg. Det er grunnen til at jeg ikke klarer å flytte tilbake. Fra den dagen mamma ble slått ned, har jeg slitt med frykt for å bli drept

Kvinnens forklaring til Kontoret for voldsoffererstatning

Det er ikke mye kvinnen ber om, men litt for å bøte på en tapt barndom: 50.000 kroner fra kontoret for voldsoffererstatning kan være et symbol på at hun blir sett.

Barna

Barndomsminner om livet før utryggheten tok overhånd.

Foto: Privat

Men det mener ikke Kontoret for voldsoffererstatning. Hun har fått avslag på søknaden om voldsoffererstatning. Klagen har ikke nådd frem – i 2011 kom et endelig vedtak fra Statens sivilrettsforvaltning.

Hun husker fortsatt ordene i telefonen fra han. Han skulle ta henne, et barn, og mammaen hennes.

I lang tid hadde han fulgt etter dem, i bil, telefoner og med truende brev. Plutselig ville ikke foreldrene til vennene sende barna på besøk. Det var jo politi i gaten som skulle passe på hele tiden.

I dag jobber hun deltid, orker ikke mer. Hun begynte å studere, men måtte slutte når praksisen gjorde at hun måtte gå hjem på kveldstid. Hun klarer ikke mørke gater.

Og hun tør fortsatt ikke å flytte fra det stedet som ikke er hennes hjem. Tenk om han fortsatt kan finne dem?

Forsker: – Barnet mister tryggheten

– For barn som opplever traumer er det veldig viktig å forsøke å opprettholde et normalt liv, og det går ikke for disse barna, sier Carolina Øverlien.

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har forsket på barn som har bodd på krisesenter. Noen av dem har bodd på hemmelig adresse, såkalt kode 6.

Carolina Øverlien

MISTER SINE NORMALE LIV: Carolina Øverlien har forsket på barn som har bodd på krisesenter og på hemmelig adresse. Hun mener disse barna mister trygghet når de må bo på hemmelig adresse.

Foto: NKVTS

– Det er de traumatiske opplevelsene som er av betydning for hvordan barn som bor på kode 6 klarer seg. Det får konsekvenser for om man har problemer med å få tillit til andre personer og klarer å beholde en jobb, sier hun til NRK.

Barn som opplever traumatiske opplevelser som for eksempel å bli ut satt for vold eller å ha sett mamma bli utsatt for vold, har stor risiko for å utvikle psykiske problemer i voksen alder, sier Øverlien.

Mange barn klarer seg bra, men det er en stor risiko for senskader.

– For barna og ungdommene er det viktig at samfunnet viser at det er uakseptabelt det du har opplevd. Det at de får bekreftelse på at dette ikke skal være en del av en normal barndom i Norge i dag, det er viktig.

Øverlien sier at det er trist at et avslag på en voldsoffererstatning ender med å vise at det er greit det du har opplevd.

I dag bor 817 personer og 419 barn på kode 6, sperret adresse.

Ikke personskade

Det er ikke sannsynliggjort at søker har en personskade som følge av de straffbare handlingene. Vilkåret som følger av loven paragraf 1 er ikke oppfylt.

Avslagsbrev fra Statens sivilrettsforvaltning

Alle barna har fått likt avslag på voldsoffererstatning. De er i forskjellig alder, noen kjenner ikke til et annet liv.

Kvinnen NRK har snakket med kan knapt huske et liv før friheten ikke lenger var en selvfølge.

– Jeg kan ikke gå ut når det er mørkt, eller på steder der det er lite folk.

I forklaringen sin til Kontoret for voldsoffererstatning skriver kvinnen at «før vi flyttet på hemmelig adresse, var jeg konstant redd for å være utenfor huset».

Etter voldsoffererstatningsloven paragraf 1 er det et krav om at det må foreligge en personskade som følge av den straffbare handlingen.

Seksjonssjef ved Statens sivilrettsforvaltning, Ellen Tjemsland sier hun ikke kommenterer enkeltsaker på grunn av taushetsplikt. Men hun kan snakke generelt:

– Grunnlaget for voldsoffererstatning uansett alder er at man har vært utsatt for en straffbar handling som har krenket liv, helse eller friheten, og at denne handlingen har medført en personskade for den det gjelder.

Borte fra skolebildene

Hun sier at personskade er en dokumentert skade av enten fysisk eller psykisk karakter. Konsekvenser som er av mindre plagsom art er trolig ikke å anse som en skade.

– Det må være en årsakssammenheng med det man har opplevd og skaden, sier hun.

I avslagsbrevet fra Statens sivilrettsforvaltning står det at søker har vært i kontakt med PP-tjenesten, og psykolog skal ha uttalt at flytteprosessen var en belastning for søker. Det fremstår på bakgrunn av det overstående at de skadevoldende handlingene har vært egnet til å skade søkers trygghet.

I 2008 trådde en lovendring i kraft som innebar at barn kan ha rett til voldsoffererstatning dersom barnet har opplevd vold mot en nærstående person. Avslaget er begrunnet med at søker ikke var tilstrekkelig tilknyttet den straffbare handlingen, noe kvinnens advokat argumenterer mot i avslagsbrevet.

Etter at de flyttet på hemmelig adresse, er ikke hun lenger på skolebildene med resten av klassekameratene.

Han kunne kanskje se det.

Les også: – Kvinner har dårligere rettsvern enn selskaper i skatteparadiser

Les også: Ingen idømt omvendt voldsalarm: – Ordningen må utvides

Kvinne på flukt

VANT MOT STATEN: Moren til barna blar i fotoalbum. Bilder forteller om et lykkelig liv før vold og forfølgelse startet. I 16 år har hun og barna flyktet fra ekskjæresten. I april fikk hun medhold i Høyesterett for at den norske stat ikke har gjort nok for å beskytte dem.

Foto: Ellen Omland

AKTUELT NÅ