Hopp til innhold

– Kvinner er blitt så opptatt av hjem, kropp og helse at de sykmeldes

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt frykter at kvinners høye krav til seg selv er så belastende at det gjør dem syke. Forskerne har på sin side ingen fasit på hvorfor sykefraværet blant kvinner fortsatt er høyt.

Anniken Huitfeldt og Arnstein Mykletun

Anniken Huitfeldt fremmer nye forskningshypoteser i sin Ytring når hun skriver at utseendepress kan føre til høyere sykefravær blant kvinner.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt kommenterer i en Ytring på NRKs nettsider onsdag fokuset på kvinnelige politikeres utseende. Spesielt trekker hun fram alle medieoppslagene om Siv Jensens kjole valgnatta.

Hun kaller fokuset på kvinners utseende et tilbakeskritt i likestillingen, og mener presset til å oppnå snevre kroppsidealer er med på å gjøre jenter og kvinner syke.

Hun skriver blant annet om en forsker som tror utseendepresset til og med kan bidra til et økt sykefravær hos kvinner.

Kvinner i 30-årene med høy utdannelse er stadig mer borte fra jobb

For kjønnsforskjellene i sykefraværet øker stadig.

Flere kvinner enn menn er borte fra jobb, og størst er økningen blant dem i 30-årene med høy utdannelse.

Denne utviklingen er vanskelig for forskerne å forstå seg på, fordi nordmenn stadig går i en mer likestillende retning.

– Lettere å forklare før

– Det var lettere å forklare at kvinners sykefravær økte betydelig i perioden hvor kvinner gjorde sitt inntog på arbeidsmarkedet fra 1950 til 1980-tallet. De siste ti årene har det imidlertid vært en noenlunde stabil andel kvinner i arbeidslivet, men kjønnsforskjellen i sykefravær har fortsatt å øke.

Det forteller seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Arnstein Mykletun.

Mange forskere har forsøkt å forklare kjønnsforskjellen med «dobbeltarbeidshypotesen», som hevder at kvinner i større grad enn menn blir overbelastet av å kombinere arbeid og omsorgsroller.

Men denne forklaring holder ikke lenger mål, sier Mykletun.

– Fordi menn stadig bruker mer tid på hjemme- og omsorgsoppgaver, og kvinner litt mindre. Dette svekker hypotesen.

– Kropp, utseende og sosiale medier kan virke inn

Han er derfor blant flere forskere som har begynt å diskutere en tredje faktor, og en hypotese de har kalt «trippelbelastning». Den er foreløpig ikke basert på forskningsresultater.

– Vi ser etter en tredje belastning, altså utover jobb og familie, som er på fremmarsj, og som er mer belastende for kvinner enn for menn.

Mykletun forteller at noen har foreslått at dette handler om selvrealisering på områder som hjem, kropp, helse, utseende, fritidsaktiviteter eller sosiale medier.

– Vi kan ikke utelukke at kravene til vellykkethet og utseende for yrkesaktive mødre i 30-årene er tøffere i dag enn for 10–20 år siden.

Mykletun understreker imidlertid at dette kun er en av mange belastninger som kanskje øker for denne gruppen, og at det er mange andre mulige hypoteser.

– Flere forskere med meg har diskutert dette, men det er ikke helt lett å sette opp en studie for å teste hypotesen. Det kan derfor hende dette forblir en hypotese, sier han.

– Når ikke opp til egne krav

Huitfeldt mener hypotesen kan ha rot i virkeligheten, nettopp fordi mange kvinner sliter med at de ikke når opp til sine egne krav.

– Jeg vet ikke hvor mye utseendepress betyr isolert, men samlet sett stiller dagens kvinner svært høye krav til seg selv på mange områder i livet. Mange sliter med å ikke nå opp til sine egne krav og idealer, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt til NRK.no.

Jeg holdt nylig et foredrag om temaet der en mann i 60-årene eksemplifiserte med sin datter.

Han sa at unge mødre «selvsagt må ha et liv utenom familie og jobb». En kvinnelig kollega på samme alder innvendte da: «Men det hadde ikke vi da vi var unge!».

Hun pekte dermed på at forventningen om selvrealisering utover å være mor og yrkesaktiv ikke var der for en generasjon siden

Arnstein Mykletun, seniorforsker FHI

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger