– Frem til år 2000 kunne man bare bruke telefonavlytting ved mistanke om begåtte forbrytelser mot rikets sikkerhet eller narkokriminalitet, sier Ketil Lund om utviklingen i omfanget av etterretningstjenestenes overvåkning.
Den tidligere høyesterettsdommeren ledet på midten av nittitallet den såkalte Lundkommisjonen, hvis rapport viste at det hadde vært bedrevet politisk overvåkning i Norge.
I et intervju med NRKs Tomm Kristiansen i P2-programmet Søndagsavisa hevder Lund at overvåkningen bare har økt siden den gang.
– I dag er området enormt mye større. Nå kan det også brukes for å undersøke om en straffbar handling er under forberedelse, hvis dette faller inn under PSTs mandat. Og denne utviklingen er akselererende, sier Lund til NRK.
Les også:
– Ønsker å utvide overvåkningen
Tidligere denne uken kom det nye avsløringer om de hemmelige tjenestene. Da avdekket NRK og Dagbladet at E-tjenesten har opprettet og lagret mapper med sensitive persondata på 400 nordmenn.
Lund hevder det har vært en nesten ekstrem utvikling på overvåkningsnivået i Norge siden han ledet granskingskommisjonen på nittitallet.
– Snowden-avsløringene viser overvåkningstjenestenes enorme og aggressive metoder for å registrere alle mulige slags opplysninger som vi etterlater oss i den elektroniske verden, sier han.
– Datalagringsdirektivet er et norsk eksempel på dette. I tillegg har vi fått en utvidelse av alle kriminalitetsbekjempende hjemler for overvåkning.
– Hva er det som driver denne utviklingen?
– PST har selvfølgelig hatt en egeninteresse for å utvide sitt grunnlag for overvåkning. Men man kan si at det ligger i selve utviklingens karakter. Det er en dynamikk som vi har importert fra langt mer repressive rettskulturer som driver dette framover, sier Lund.
– Lar seg ikke kontrollere
Lund mener de etter hvert mange avsløringene om overvåkning på norsk jord viser at det er mye vi ikke vet om de hemmelige tjenestenes aktivitet.
– Det er atskillig vi ikke vet. Fra tid til annen så kommer det jo avsløringer i Norge som viser at disse overvåkningstjenestene beveger seg i områder som er svært problematiske eller ulovlige, sier han.
Han viser til blant annet til avsløringen for noen år siden der det ble avdekket at tidligere polititopper i lang tid overvåket norske statsborgere rundt den amerikanske ambassaden på oppdrag fra USA.
Saken ble til slutt henlagt av statsadvokaten.
– Dette er en virksomhet som PST er satt til å forsvare oss mot. Og vi får ikke noen opplysninger om hva som egentlig har foregått. Det får vi aldri.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Forsvarsministerens pressekonferanse om e-tjenestens arkiv
– EOS-utvalget er satt til å kontrollere overvåkerne. Svikter de?
– Satt på spissen så har jeg sagt at de hemmelige tjenestene ikke lar seg kontrollere mer enn de selv er interesserte i.
– Det ligger i tjenestenes karakter at det er vanskelig for kontrollutvalgene å ha oversikt. Hvis de ønsker det så er det jo ingen problemer med å skjule noe for et slikt utvalg. Bare tenk på hvor mange opplysninger som nå får plass på et ørlite lagringsmedium, sier Lund til NRK.
– Personvern blir underordnet
Likevel tror Lund at de som bedriver overvåkning på vegne av norske myndigheter er lojale.
– Nå tror jeg faktisk at overvåkningstjenestene er ganske lojale, men det ligger altså i disse tjenestenes karakter et behov for å stadig utvide sitt overvåkningsrevir, sier han.
– Det har sammenheng med at de forvalter overordnede hensyn til rikets sikkerhet. Og i forhold til dette vil hensyn til personvern bli oppfattet som nokså underordnede.
I etterkant av avsløringene om det såkalte «Fagarkivet» har det kommet fram at EOS-utvalget ikke har hatt mulighet til å se alt de har ønsket av arkivet. E-tjenesten har nemlig selv mulighet til å begrense hva kontrollutvalget får se.
Dette er Lund svært kritisk til.
– Det er opplagt at kontrollutvalget må ha tilgang alle sider ved overvåkningstjenestens virksomheter, sier han.
– Umulig å få oversikt
Ifølge Lund-kommisjonens leder ville ikke granskingen han ledet kunne avdekket noe som helst uten å ha fått bred tilgang til lignende typer av informasjon.
– Det er for eksempel meningsløst om man skal kunne holde kontrollutvalget utenfor av hensyn til andre lands overvåkningstjenester. Dette er en helt sentral del av virksomhetene. Det skjer en masse utveksling av opplysninger og utvalget må kunne se hva slags opplysninger som utveksles, sier Lund.
Men full oversikt tror han neppe EOS-utvalget noen gang vil kunne få.
– Jeg har ikke noen oppfatning om det er mulig å legge opp til at kontrollutvalget er oppdatert til enhver tid om totaliteten til overvåkningstjenestene. Det tror jeg nesten ikke er mulig.
Les også:
EOS-Løwer: - E-tjenesten bestemmer hva vi får se
