Skroter evaluering av milliardprosjekt

De siste fem årene har staten brukt over fire milliarder skattekroner på å få flere sykemeldte tilbake i jobb. Regjeringa har allerede slått fast at ordningen er en suksess, men rapporten om hvordan tiltakene virker vil de ikke ha.

Rapporten viser blant annet at det er store penger å spare på å få Nav, arbeidsgiverne og sykehusene til å samarbeide bedre.

– Det er sterkt beklagelig. Vi ønsker veldig gjerne å gi ut resultatene. Vi mener at samfunnet trenger det, sier forsker Randi Aas til NRK.

I 2010 fikk hun og kollegene ved International Research Institute i Stavanger (Iris) i oppdrag av Arbeidsdepartementet å evaluere storsatsningen «Raskere tilbake».

Siden 2007 har de rødgrønne brukt rundt én milliard kroner hvert år på ordningen som skal sørge for at arbeidstakere så hurtig som mulig kommer seg på jobb igjen etter en sykemelding.

• Se faktaboks om «Raskere tilbake» til høyre i artikkelen
  

Departementet brøt kontrakten

Men nå har Arbeidsdepartementet sagt at de ikke vil betale for de siste delene av prosjektet. De vil heller ikke ha noe med publiseringen av sluttrapporten å gjøre.

I et brev datert 3. juni skriver de at de ikke ser det som «hensiktsmessig å fortsette dialog om nye utsettelser». Det gjenstående beløpet på 200.000 kroner akter de ikke å betale.

Bakgrunnen er at prosjektet allerede er over ett år forsinket. Forskerne har ifølge departementet fått to utsettelser allerede.

– Med bakgrunn i at de ikke hadde levert innen fristene de fikk, så gikk vi til oppsigelse av avtalen, sier Norvald Mo (Ap), statssekretær i Arbeidsdepartementet.

Problemer med den etiske godkjenningen av informasjonen som er hentet inn er hovedårsaken til at arbeidet tok lenger tid enn planlagt.

Men i slutten av mai ga Iris departementet beskjed om at den endelige sluttrapporten kunne være klar den 26. august.

– Vi har blitt lovet sluttrapport tidligere, men ikke fått det. På bakgrunn av det gikk vi til det skritt å si opp kontrakten, sier Mo som svar på hvorfor de ikke kunne vente.

Evaluering avdekker svakheter

Prosjektleder Aas ble imidlertid svært overrasket over departementets avgjørelse. Ifølge henne har departementet vært løpende orientert om arbeidet, og alle utsettelser har vært avklart på forhånd.

– Jeg har aldri opplevd noe lignende, sier hun.

– Påvirker forsinkelsene resultatene dere har kommet fram til?

– Nei, det vil vi ikke gjøre. Problematikken vi jobber med, når det gjelder å få sykemeldte tilbake i jobb, er like relevant selv om den kommer ett år for sent, sier Aas.

Derfor velger hun og kollegene å publisere den endelige sluttrapporten på egenhånd.

I tillegg til å oppsummere alle funnene, vil forskerne komme med anbefalinger om hvordan langtidssykemeldte bør følges opp i framtida.

– Vi mener at den evalueringen vi holder på med nå klart viser at det finnes muligheter for forenkling og strømlinjeforming, sier Aas og legger til at samfunnet kan spare store penger på å finne et enklere opplegg rundt behandling og rehabilitering av sykemeldte.

Forskerne har allerede publisert to delrapporter som viser at samarbeidet mellom Nav, arbeidsplassene og helsetjenesten ikke er godt nok. De har også avdekket at flere fastleger ikke kjenner til mulighetene i «Raskere tilbake»-ordningen.

Allerede utropt ordningen som en suksess

Men før sluttrapporten er ferdig – og etter de har slått fast at de ikke vil ha noe med den endelige evalueringen å gjøre – slår Arbeiderpartiet fast at «Raskere tilbake» er en suksess.

«Ordningen Raskere tilbake har gitt resultater: Pasienter rapporterer om økt livskvalitet og økt mestring i hverdagen, og sykefraværet er redusert,» skrev partiet på sine nettsider 29. juli i år.

Samme dag besøkte helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) og arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) et privatsykehus i Oslo og lovet at prosjektet skulle videreføres. Med TV2 på slep lovet de også 750 millioner kroner i friske midler.

Helsedepartementet har tidligere vist til tall fra 2008 som viser at pasienter som behandles på sykehus gjennom «Raskere tilbake» i gjennomsnitt har 4,3 dager kortere sykepengeperioder sammenliknet med de som står utenfor ordningen.

Mangler sikker kunnskap

Men Moe innrømmer at det per dags dato ikke finnes en eneste nasjonal evaluering som kan slå fast at de samlede tiltakene helsetjenesten og Nav står for sørger for kortere sykefravær.

– Vi har ikke sikker kunnskap om det gjennom tidligere evalueringer, det er riktig. Men det er bred tilslutning blant alle partene i arbeidslivet at dette har vært et viktig tiltak. Det er tverrpolitisk oppslutning om at dette er et tiltak man ønsker, sier Moe.

Allerede i 2010 publiserte Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) på oppdrag fra regjeringa en rapport som viste at «Raskere tilbake» ikke fungerte bra nok.

– Den konklusjonen kan vi ikke løpe fra, selv om evalueringen ikke nødvendigvis gir svar på alle sider ved ordningen, uttalte daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) den gang.

Forskerne publiserer uansett

Men når Iris i slutten av denne måneden skal legge fram sin endelige rapport om ordningen blir det uten Arbeidsdepartementet som oppdragsgiver.

«Iris kan selv publisere ev. annet materiale og vurderinger fra evalueringen i egne rapporter på et tidspunkt som passer dere, men da vil det være uten Arbeidsdepartementet som oppdragsgiver,» skriver de i brevet 3. juni.

Forskerne bak prosjektet velger likevel å publisere det de har kommet fram til.

– Det er et valg vi tar fordi vi mener det er veldig viktig å få ut de resultatene. Vi har både krav om uavhengighet og krav om å formidle den forskningen vi generer. Og vi mener det er viktig at samfunnet får tilgang til resultatene, sier Aas.

– Hva synes du om at departementet avslutter prosjektet før dere leverer sluttrapport?

– Av hensyn til samfunnet, og de som har deltatt i studien, så synes jeg det er feil at den kunnskapen ikke skal komme ut, svarer Aas og understreker at departementet ifølge kontrakten har rett til å trekke seg.