Advarer mot storstilt sammenslåing i politiet

Førstkommende onsdag blir den lenge varslede politianalysen overlevert til Justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap).

Faremo bestilte analysen i kjølvannet av den krasse kritikken av politiet i 22. juli-kommisjonens rapport. Analysen er ment å legge grunnlaget for den fremtidige organiseringen av norsk politi.

– Nødvendig å kutte

Faremo har lenge signalisert at antall politidistrikt bør reduseres for å gjøre politiet mer robust. Sist uke skrev Dagbladet at utvalget bak politianalysen trolig vil innstille på å redusere antall distrikt fra dagens 27 til kun 6 distrikt.

Og det er et politisk ønske å ha færre politimestre rundt bordet.

– I dag har politidirektøren 35 som rapporterer direkte til seg. Det gir ikke mulighet for god ledelse, så jeg tror vi vil se et redusert antall distrikter, sa Grete Faremo til NRK lørdag.

Les mer:

• Blandede reaksjoner på forslaget om at en rekke politidistrikt kan bli sammenslått
• – Sammenslåing vil føre til mer robuste operasjonssentraler
• – Folk vil tjene på en sammenslåing av politidistrikt

Svekket beredskap

Organisasjons- og ledelsesforsker Stig O. Johannessen mener politikerne bør tenke seg godt om før de setter i gang en slik kjempesammenslåing i politiet.

– Både NAV-reformen og Helse-Sør-Øst-sammenslåingen har vist oss at slike sammenslåinger ofte skaper store samarbeidsproblemer og kaos. Store omstillinger kommer ofte som svar på at noe kritikkverdig har skjedd, og man tenker at det skal bli bedre bare man slår enheter sammen. Det man glemmer er at selve omstillingen gjerne innebærer så mange problemer at produktiviteten ofte går ned. I politiet risikerer man dermed både svekket beredskap og dårligere tjenester under en større sammenslåingsprosess, sier Johannessen til NTB.

– Det går an å stille spørsmålet om hvorfor vi skal slå sammen politidistriktene. Det er ingen formel som sier at færre politidistrikt gir bedre beredskap og resultater. Sammenslåinger er mer et håp om sentral kontroll som synes å være en typisk reaksjon fra politikere som blir satt under press, mener Johannessen.

Maktkamper

Forskeren utga nylig en bok om kulturene i norsk politi, der han beskriver sterke motsetningsforhold og maktkamper mellom ulike grupper innad i politiet.

Han mener det som sviktet mest 22. juli, og som fremdeles er problematisk, er lederskapet og den interne samarbeidskulturen.

– Omfattende sammenslåinger kan komme til å gjøre dette verre. Politistudien bør derfor diskutere noen av disse sammenhengene, sier han.

Han sier politiet er en av de «kanskje minst utviklingsorienterte arbeidsorganisasjonen i Norge», dominert av gammeldagse hierarkier, kontroll og sentralplanlegging som arbeidsform.

Lokalt politi viktigst

Den nye lederen i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, sier forbundet er mer opptatt av at lensmannskontorer og lokale politikontor blir styrket enn antallet politidistrikter.

– Våre forventninger til politianalysen er at det skal komme klart fram at man satser på et lokalt forankret politi med en merkbar bedre hverdagsberedskap og en kortere responstid.

– Økt satsing på kompetanse, en god lønnspolitikk og et mer forutsigbarhet i budsjetter og investeringer, er våre viktigste krav til analysen, sier Bolstad til NTB.

Tett kontroll

Johannessen mener sammensetningen av utvalget, som er dominert av byråkrater i lojalitetsposisjoner tett på regjeringen, tyder på at regjeringen har ønsket tett kontroll over analysen.

– Med tanke på et ikke usannsynlig regjeringsskifte til høsten, er det underlig at Faremo ikke har sikret et bredere og mer uavhengig utvalg. Det er ikke sikkert at en ny regjeringen kommer til å bygge fremtidens politi på en analyse bestilt fra et utvalg såpass nært koblet til den sittende regjeringen, sier han.