Nei til robot-omsorg: Dette krever vi når vi blir gamle

Den klare beskjeden kommer fra nordmenn mellom 50 og 60 år, som har deltatt i en omfattende, internasjonal studie om morgendagens eldreomsorg.

Undersøkelsen, som offentliggjøres på seminaret «Hvordan skape mer verdifull tjenesteinnovasjon» i dag, viser også at den norske debatten om hvordan man skal tenke nytt når en bølge av eldre skal tas hånd om, til dels har fokusert feil, mener forskerne bak.

– Resultatene viser at det er på tide å tenke nytt om eldrebølgen, og at det må handles raskt. Det er for lett å fokusere på tekniske løsninger. Vi risikerer å ikke lykkes her om det ikke gjøres noe med dette, og det på en spesifikk måte, sier Peder Inge Furseth, førsteamanuensis ved BI, til NRK.no.

• HAR DU TIPS ELLER INNSPILL OM DETTE TEMAET? Kontakt NRKs journalist!

Vil verne privatlivet

Han har ledet studien, som er gjort i samarbeid med forskere fra blant annet amerikanske Berkeley og britiske Oxford. Over 1000 personer i denne aldersgruppen, som blir det første kullet i den varslede eldrebølgen, fra Norge, USA, Storbritannia og Japan er spurt om sine forventninger til eldreomsorgen. Nordmenn skiller seg markant fra innbyggere i de andre landene på flere punkter:

• Menneskelig kontakt: Hele tre av fire frykter sosial isolasjon. Til sammenlikning gjelder dette bare 41 prosent av japanerne. Også briter og amerikanere er mindre bekymret for dette enn nordmenn.
• Bo hjemme: Eldreomsorgen må tilpasses slik at flere kan bo hjemme, og ta høyde for lavere grad av familieinvolvering.
• Privatliv: Nordmenn er i større grad enn de andre landene opptatt av at eldreomsorgen ikke må gå på bekostning av privatlivet. Unntaket er dersom noe mindre privatliv betyr at man kan bo hjemme lenger og den personlige tryggheten sikres øker med dette.
• Teknologi: Nordmenn sier ikke nei til nye teknologiske løsninger i eldreomsorgen, men er tydelige på at det ikke må gå på bekostning av menneskelig kontakt og privatliv.
• Myndighetstro: Nesten åtte av ti nordmenn forventer at lokale og regionale myndigheter tar ansvaret for fremtidens eldreomsorg. Det er i særklasse høyere enn alle de andre tre nasjonalitetene.

– Gruppen rundt 50 og 60 er i ferd med å bli gamle selv, men er på sett og vis også brukere av tjenestene gjennom sine foreldre. Det har derfor vært svært interessant å se på hvilke forventninger disse har når eldrebølgen etter hvert kommer. Og vi ser her et veldig tydelig mønster når det gjelder nordmenn, sier Steve DeMello, direktør ved Citris ved Berkeley-universitetet i California, til NRK.no.

• LES OGSÅ: Vil bo sosialt i eldrekollektiv

– Er nordmennenes krav kostbare?

– Ikke nødvendigvis. Dere har generelt vært lite eksponert for teknologi i omsorgen til nå, dette er nytt for dere. Så lenge dere får menneskelig kontakt, er dere åpne for mange løsninger, sier han.

Skype-omsorg

Når nordmenn, til tross for sitt sterke ønske om menneskelig kontakt i alderdommen likevel ikke avviser teknologien totalt, er det fordi man ser at det ene ikke nødvendigvis alltid utelukker det andre.

Teknologiske nyvinninger i eldreomsorgen betyr ikke nødvendigvis roboter og fjernstyrt overvåkning.

– Teknologi kan være med på å danne sosiale nettverk for eldre. Et eksempel er videobaserte samtaler, som vi kjenner for eksempel fra Skype. Hvis teknologien kan hjelpe dere der, syns dere det er flott. Det samme gjelder løsninger som kan organisere hverdagen slik at alle nødvendige behov blir tilfredsstilt. Men det er helt tydelig at menneskelig kontakt ikke må lide som følge av teknologien. Selv om de teknologiske mulighetene er der, er nordmenn opptatt av at det ikke nødvendigvis betyr at man må utnytte dem, sier DeMello.

• LES OGSÅ: Stokk med GPS kan hjelpe eldre

I april la helseminister Jonas Gahr Støre frem Stortingsmeldingen «Morgendagens Omsorg», som la vekt på hvordan man skal utvikle nye omsorgsformer før eldrebølgen gjennom blant annet teknologi. Både regjeringen og norske kommuner har fått mye kjeft for å være for lite innovative i dette arbeidet. Særlig kommunene er for redde for å tenke nytt og går på autopilot når omsorgstjenester kjøpes av eksterne aktører, har vært et av ankepunktene i kritikken.

En undersøkelse Kommunenes Sentralforbund utførte i 2011, viste at omsorgsteknologi i svært liten grad ble brukt av norske kommuner. Kommunene etterlyste informasjon og rådgivning om hvordan løsningene kunne tas i bruk.

Forskerne bak den nye studien mener det er helt riktig å utfordre myndighetene, men mener resultatene viser at debatten har et overdrevent fokus på de nærmest ubegrensede teknologiske mulighetene. Når nordmenn sier at det ikke nødvendigvis betyr at man må prøve alt, er det faktisk grunn til å høre på dem, mener teamet.

Istedenfor må helheten inn, ellers kan pengene som brukes være bortkastet, mener senioranalytiker Stephen Ezell fra Information Technology & Innovation Foundation i Washington, som også har vært involvert i prosjektet.

• LES OGSÅ: Eksperter: Bekymringsfullt at vi jobber mindre enn grekerne

–Gjør som Apple

– Se på Apple og Microsoft, for eksempel. Microsoft har brukt langt mer penger på innovasjon enn Apple, men hvem er det som har vært innovative i praksis? Apple utviklet en rekke tilleggstjenester for å bygge oppunder en livsstil. Eller ta Nokia, som teknisk sett i dag har den beste smarttelefonen på markedet. Men det er kun det teknologiske som har stått i fokus, ikke hele pakken, sier han, og legger til:

– Det er slik også norske myndigheter må tenke. Og det burde være viktig for norske myndigheter å tenke slik, sier Ezell til NRK.no.

• LES OGSÅ: Norges befolkning helt i hundre

Forsker Richard Cuthbertson fra Oxford-universitetet er enig.

– Norske myndigheter må ta med verdier inn i innovasjonsarbeidet når den fremtidige eldreomsorgen skal utvikles. Verdier kan variere sterkt mellom ulike land, noe denne studien viser. Bare fordi noe fungerer i USA, fungerer det ikke nødvendigvis i Norge, sier han.

Furseth mener undersøkelsen gir norske myndigheter unike muligheter.

– Når tillitten til at det offentlige skal sørge for en god eldreomsorg er så stor, gir dette dem store muligheter til å forme dette uforstyrret og holde utviklingen i tøylene, fremfor å være prisgitt en rekke andre aktører. Her sier nordmenn hva de vil ha. Det burde være konkret nok, sier han.