Den pågående rettssaken mot et overgrepstiltalt ektepar fra Romerike fortsetter. Tiltalen mot ekteparet lyder på voldtekt, incest og seksuelle omgang med barn under 10 år. Ifølge påtalemyndigheten skal overgrepene mot de tre barna ha pågått i flere år.
I det fem sider lange tiltaledokumentet heter det at overgrepene mot de yngste guttene begynte da de var ett og to år gamle.
Tirsdag var det klart for forklaringen til fosterforeldrene som overtok ansvaret for de to yngste guttene, etter at barnevernet mottok bekymringsmeldinger som gjaldt barnas hygiene og omsorg.
Dette er en forklaring det har vært knyttet stor spenning til. Det var først etter flere uker i det påtalemyndigheten omtaler som «trygge omgivelser», at de yngste guttene begynte å fortelle om de angivelige overgrepene fra foreldrene.
– Ville ikke tilbake
Kvinnen, som ble fostermor for de to yngste april 2011, beskrev i sin forklaring to gutter som var snille og kjærlige, men også skvetne og til dels aggressive da de kom inn i hjemmet hennes.
Guttene virket nervøse, noe som ifølge fostermoren blant annet ga seg utslag i at de unge guttene tygget nervøst på fingre og klær. Hun forklarer også at guttene hadde et dårlig utviklet ordforråd og begrepsapparat.
Fostermoren sier hun første gang begynte å tenke at noe ikke var som det skulle da barna skulle kjøres tilbake til sine biologiske foreldre allerede etter den første besøkshelgen. Dette var før selve fosterhjemsperioden startet, i februar 2011.
– De ville ikke hjem til foreldrene. De sendte noen aggressive blikk, og ville ikke snakke med oss. Da vi dro hadde vi en vond klump i magen, sier kvinnen, som i retten oppgir at hun har jobbet med barn i mange år.
– Vi lurte på hva dette skyldtes, men regnet med at barnevernet hadde kontroll, og at det var greit, sier fostermoren.
– Jeg mener dette har skjedd
Hun snakker med behersket stemme, og sier selv at saken er vanskelig å snakke om. Ifølge fostermoren har de to barna flere ganger spurt om foreldrene «hadde blitt snille nå». De skal også ha gitt uttrykk for at de var redde for sine biologiske foreldre, som de etter hvert bare ville omtale ved navn.
– Etter en stund ville de ikke si mamma og pappa om dem, sier kvinnen fra vitneboksen.
På et tidspunkt får hun spørsmål fra aktor om hun tror de angivelige overgrepene har funnet sted.
– Ja, jeg mener at dette har skjedd, fordi så små barn har ikke begrep om de tingene de beskriver, sier kvinnen, og gir flere, til dels opprørende eksempler, på hva de små barna skal ha fortalt om overgrepene.
– Fortalte mer og mer
Etter en generell anbefaling fra fosterhjemtjenesten begynte fosterforeldrene å skrive en form for logg fra tiden med de to guttene. Denne ble lest opp i sin helhet i retten tirsdag.
Allerede etter noen uker i fosterhjemmet forteller de to guttene, som er i førskolealder, at foreldrene skal ha slått dem. Etter hvert forteller de to guttene mer og mer om angivelige seksuelle overgrep fra de to foreldrene.
– Da kom det mer, og etter dette har det kommet mange drypp. Det har vært fra ulike steder, i ulike situasjoner, mye av det i en kjeller, sier fostermoren i sin forklaring etter at notatene har blitt lest opp, sier kvinnen.
Fostermoren avviser også at hun skal ha påvirket barna til å si at de har blitt misbrukt, slik ekteparets forsvarere har hevdet.
– Jeg stiller meg uforstående til det. Vi har ikke oppfordret dem til å si noe, sier fostermoren.
– Initiativet til å fortelle kom fra guttene selv. Vi har forsøkt å være «flate», følelsesmessig, når det gjelder å ta imot det de har fortalt, sier kvinnen.
Hun sier også at den yngste gutten tidvis skal ha hatt problemer med å sove.
– Dette har bedret seg de siste ukene, etter at jeg fortalte at NN (hans biologiske mor, journ.anm.). Da lyste han opp.
Den tiltalte moren ble varetektsfengslet kort tid før rettssaken startet, på grunn av brudd på besøksforbudet mot sin eldste sønn.
Avviser oppfordring
I et av avhørene med den mellomste sønnen, som ble spilt av i retten forrige uke, sier gutten at «mamma har sagt at jeg skal si mange ganger», på spørsmål om hvor ofte overgrepene skjedde. Med «mamma» mener gutten fostermoren.
–Det kan jeg godt ha sagt. Han har manglet begreper, og sa ofte at noe hadde skjedd «tusen ganger». Da har jeg sagt at «mange ganger» holder, sier fostermoren.
Ifølge fostermoren inneholdt fortellingene fra de små barna flere detaljer, blant annet om et rom i kjelleren, der flere av overgrepene skal ha skjedd. Til fosterforeldrene fortalte de yngste guttene også om en benk i kjelleren, der de ifølge egne forklaringer ble bundet fast og misbrukt.
Den tiltalte faren sitter og rister på hodet mens store deler av de omfattende notatene leses opp.
– Viktig kilde
Det er ingen tekniske bevis i saken. Guttene har også blitt undersøkt av medisinsk personell, uten entydige funn. Dette, i tillegg til mangelen på direkte vitner utenfra til de tiltalte handlingene, gjør fosterforeldrenes forklaring til et viktig kort for påtalemyndigheten.
– Vi mener det fosterforeldrene forteller og har notert er en god kilde til å vite hva barna har blitt utsatt for, sier statsadvokat Peter Andre Johansen, som mener det er viktig å vurdere fosterforeldrenes fortellinger opp mot barna selv har sagt i avhør.
– Det er et poeng at barna her er i sitt hjem, i en trygg sfære, for å fortelle, sier Johansen.
Han legger likevel ikke skjul på at forklaringene må vurderes som det de er, nemlig gjenfortelling fra en tredjepart.
– Det er klart, at når det går gjennom et filter, så kan det bli upresist, sier Johansen.
Nekter for overgrep
Det tiltalte foreldreparet har hele tiden nektet for overgrepene. I sin forklaring sa den tiltalte kvinnen at hun mente paret har blitt utsatt fort et skittent spill fra fosterforeldre, politi og barnevern.
Ekteparet mener barna har blitt påvirket til å snakke usant om overgrepene, blant annet fordi de har blitt påvirket av fosterforeldrene.
I sin utspørring av fostermoren la forsvarer Unni Fries vekt på at notatene fra fostermoren kun var et utdrag fra hverdagen med de unge guttene.
– Har du skrevet ned alt de har fortalt?
– Når de har fortalt om de samme tingene, har jeg ikke skrevet det ned hver gang. Nye ting har jeg stort sett skrevet ned, svarer fostermoren.
– Lette å påvirke
Hun konfronterte også fostermoren med svaret hun skal ha gitt da barna spurte om «mamma og pappa hadde blitt snille». Fostermoren skal da ha sagt at hun tror de biologiske foreldrene «var som de alltid har vært».
– Hadde du betenkeligheter med å uttrykke deg slik?, spør Fries.
– Nei, egentlig ikke.
– Notatene beskriver en antipati mot de tiltalte. Har dine egne følelser blitt trukket inn i dette?
– Ja, det har det. Særlig etter at barna snakket om volden, sier fostermoren.
– Det er en kjent sak at alle som snakker med barn påvirker dem. Det er ikke alltid dette er tilsiktet, men all forskninge viser at barn er lett påvirkelige, sier Fries til NRK.
Ble meldt til politiet
Guttens forklaringer, i tillegg til deres seksualiserte oppførsel – også overfor hverandre – førte til at fosterforeldrene tok kontakt med politi og barnevern.
De to guttene ble etter hvert plassert i separate fosterhjem. I avhør har barna fortalt mer om de angivelige overgrepene, og etter en omfattende etterforskning ble det tatt ut tiltale mot foreldreparet fra Romerike.
Da guttenes eldre halvbror først ble kjent med siktelsen mot sin mor og stefar, benektet han innledningsvis at moren og stefaren skulle ha forgrepet seg på ham og brødrene.
Etter hvert fortalte han imidlertid mer og mer, og over 20 timer med guttenes egne forklaringer er aktors viktigste bevis i saken.
Fostermoren sier at hun har vurdert å slutte som fostermor som følge av saken. På spørsmål om den yngste guttens framtid, som nå er den eneste fostermoren har omsorg for, svarer kvinnen:
– Vi håper vi skal klare å hjelpe NN, men han er hardt skadd. Vi skal prøve å hjelpe ham, men det er vanskelig, sier kvinnen.
