Sverre Bryn har jobbet seks år i det offentlige helsevesenet. Det har blitt seks ganske forskjellige år i forhold til det han hadde trodd.
– Jeg må være ærlig å si at jeg hadde ikke forestilt meg det sånn. Jeg hadde trodd at jeg skulle drive med det jeg var utdannet til, altså terapi.
Bryn reagerer at det blir mer og mer rapportering i helsevesenet, noe som går på bekostning av den tiden jeg bruker på pasientene mine.
– Jeg mener vi kanskje burde være mer opptatte av hvordan pasientene kanskje opplever behandlingen, og ikke minst om de blir bedre av det og om de blir friske.
– Måler de det da?
– Det måles ikke, sier Bryn.
Både psykologer og helseledere sier seg nå enige med de ti profilerte legene som for en måned siden gikk ut og hevdet at det norske helsevesenet er i ferd med å forfalle. Kjernen i kritikken var at byråkratiseringen spiser opp ressursene, noe som de mener fører til at kvaliteten på tjenestene blir dårligere.
18 skjemaer og målkrav
Både behandlere og ledere forteller NRK hvordan skjemaer og målkrav stjeler mer og mer tid fra møte med pasientene.
Dette er listen over alt psykologene må rapportere om:
- Diagnose per konsultasjon
- Diagnose per telefonsamtale
- Profesjon per konsultasjon
- Ulike utredningsverktøy
- Mål på pasientens fungering
- Epikrisetid
- Personformalia
- Ventetid
- Andel pasienter med IP
- Andel tvungen innskriving
- Antall liggedøgn
- Andel svar på henvisning med timeavtale i første brev
- Andel fristbrudd
- Varighet av ubehandlet psykose
- Antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten planlagt kontakt
- Antall usignerte dokumenter eldre enn 14 dager
- Andel pasienter med registrert lovgrunnlag
- Andel utskrevne pasienter uten hoveddiagnose
Også helseledere bekrefter tendensen med økende byråkrati og mindre fokus på selve behandlingen.
– Vi blir målt på hvor vidt vi sender av gårde et dokument til rett tid til rett instans, men vi blir ikke kontrollert på kvaliteten i det dokumentet, sier Paul Møller, forskningssjef ved Vestre Viken, og som sitter i ledergruppa på psykologens arbeidsplass.
Flere skjemaer, mer byråkrati
Møller kjenner på det han opplever som et stadig voksende byråkrati som går ut over pasientbehandlingen.
– Alle skjønner jo at dette er en skjevfordeling. Begge deler er jo i og for seg viktig, men hvis jeg var pasient som skulle valgt, ville jeg jo helst at rapporten først og fremst var god, og ikke nødvendigvis kommer etter seks eller åtte eller ti dager.
Fagsjefen i psykologforeningen sier de har tatt opp det de mener er feil målstyring en rekke ganger – men sier de er møtt med nye skjemaer.
– Hvis det hadde vært nyttig og viktig byråkrati, hadde kanskje dette vært bra. Men ofte er det unødvendig.
Stoltenberg får skylden
Skjemaveldet settes i sammenheng med sykehusreformen som kom i 2001, i Jens Stoltenbergs første regjering.
I 2001 gjentok Jens Stoltenberg til NRK at opprettelsen av helseregioner og helseforetak med hver sine styrer skulle få kontroll på økonomien i Helse-Norge.
Tolv år senere jobbet to leger for å endre måten Helse-Norge blir drevet. Det gjør de gjennom helsetjenesteaksjonen. De deler den samme frustrasjonen som psykologene og plasserer ansvaret hos regjeringens helsepolitikk.
– Jeg mener at foretaksreformen var grunnleggende gal, blant annet fordi den tok makten vekk fra politikerne. Den skapte et økende byråkrati, og den gjorde at politikerne kunne delegere makt vekk fra seg og til et forvaltningsnivå.
Det er nå en måned siden NRK fortalte om legeopprøret, som nå er blitt til en aksjon.
– Det er ikke viktig kvalitetssikring når man får altfor mange spesifikke mål og når man bare må sitte og skrive rapporter om de målene. Det er ikke lurt for kvaliteten heller.
(saken fortsetter etter videoklippet)
Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) svarer på kritikken i Dagsrevyen.
– Arbeiderpartiet har ingen prestisje
Helseminister Jonas Gahr Støre sier til NRK at han tar kritikken fra psykologene på alvor, og vil finne ut om det er for mye rapportering i det psykiske helsevesenet.
– Jeg er ikke tilhenger av et eneste skjema for skjemaets skyld. Derfor må vi ha et samspill med disse fagfolkene så de kan fortelle om hva problemet er.
– Vil du som øverste sjef lytte til de og sette i gang en reform av helsevesenet?
– Jeg eller Arbeiderpartiet har ingen prestisje knyttet til en modell. Vi forsøker å få til den organiseringen psykologtjenesten som er best for pasientene.
Støre sier at psykologene nå har fått henvisningsrett, slik at man ikke lenger trenger å gå via fastlegen. Dette mener han vil være med på å
