Regjeringa følger ikke alle rådene fra 22. juli-kommisjonen

22. juli-kommisjonen kom med en hard dom av norsk beredskap og håndtering av terroren sommeren 2011.

Totalt kom de som hadde gransket 22. juli fram til:

• 31 konkrete anbefalinger
• og seks hovedfunn som konkluderte med at både angrepet på Regjeringskvartalet kunne vært avverget og at man sviktet å beskytte menneskene på Utøya

– Mye sviktet den dagen og kommisjonen peker på mange svakheter. Rapporten vi legger fram er omfattende og detaljrik. Den omhandler både samfunnets systemer og individets rolle og ikke minst samspillet dem imellom, sa Alexandra Bech Gjørv under overleveringen i august i fjor.

Rapporten ble overlevert til oppdragsgiveren som var regjeringa og statsminister Jens Stoltenberg.

Les de 31 anbefalingene: Kommisjonens hovedkonklusjon og anbefalinger

Også Stortinget har hatt klare krav til regjeringa, og opposisjonen ønsket seg konkrete tiltak.

Les: Opposisjonen forventer klare beredskapssvar fra regjeringa
Les: Dette har Faremo lovet å svare på

Onsdag kom svaret fra regjeringa gjennom ei stortingsmelding for terrorberedskap.

Stortingsmeldingen har konkrete henvisninger til listen med anbefalinger fra 22. juli-kommisjonen.

Se regjeringas oversikt: Henvisninger til 22. juli-kommisjonens anbefalinger

Men ikke alt er besvart eller løst.

Ingen våpenlov i denne stortingsperioden

Anders Behring Breivik brukte halvautomatiske våpen, blant annet en bestemt rifle med ekstra store magasiner da han utførte skytemassakren på Utøya.

22. juli-kommisjonen var tydelig på at lovverket rundt våpen i Norge må endres.

De skrev:

«10. Halvautomatiske våpen bør forbys. Kontrollen med våpen og kjemikalier må bli bedre.»

Dette blir dog ikke innført slik med det første. Den rødgrønne regjeringa vil ikke komme med noen ny lov som forbyr disse våpnene – i denne stortingsperioden.

– Vi kommer ikke med forslag til ny våpenlov til Stortinget i denne perioden, svarte justisminister Grete Faremo på spørsmål etter fremleggingen av stortingsmeldingen.

Regjeringa har allerede fått en innstilling fra våpenlovutvalget som de hadde satt ned før 22. juli. Utvalget gikk ikke inn for forbud mot halvautomatiske våpen.

I selve stortingsmeldingen derimot går regjeringa langt i den retningen, men reserverer seg ved å kunne åpne for salg av bestemte våpen etter unntak i forskriftsform:

«Regjeringen mener det er behov for å gjøre innstramminger i våpenlovgivningen, og vil fremme forslag til ny våpenlov. I den sammenheng vil regjeringen foreslå at forbudet mot halvautomatiske våpen forankres i våpenloven, slik at det fremgår i lov at alle halvautomatiske skytevåpen er forbudt, med mindre skytevåpenet unntaksvis godkjennes i forskrift.»

Men som sagt vil et slikt forslag først kunne komme i neste stortingsperiode – om de rødgrønne vinner valget.

Usikkert om løsning på IKT i politiet

Flere av anbefalingene fra Alexandra Bech Gjørv og resten av kommisjonens medlemmer gikk på bedre bruk og utnyttelse av moderne teknologi, og da spesielt i politiet.

I den første hovedanbefalingen nevnes IKT som et felt som det må tas tak i ledelse og kultur rundt.

Kommisjonen nevner også IKT i politiet i en egen anbefaling.

«12. Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i Politi-Norge og for å påse at politiets organisering, på distriktsnivå, og lokalt nivå, er tilstrekkelig robust, både med hensyn til responstid og operasjonsledelsens kapasitet, erfaring og utrustning.»

I stortingsmeldingen kommer det ingen nye bevilgninger til å ruste opp politiets IKT-systemer. Det vises i stedet til at «Politidirektoratet arbeider med en helhetlig IKT-strategi for politiet», også kalt «Merverdiprogrammet».

Merverdi-programmet er stipulert å koste 2,4 milliarder kroner og skal ha fått grønt lys av regjeringen som ga Politidirektoratet 50 millioner i statsbudsjettet for 2013 for å starte prosjektet.

I dagens stortingsmelding står det derimot at det i 2013 bare skal gjennomføres et forprosjekt, og at «dette skal danne grunnlag for ny kvalitetssikring i regi av Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utviklingen av nye IKT-løsninger kan ifølge PODs planer starte opp i 2015.»

Les mer: Savner klare IKT-signaler

– IKT-systemet i norsk politi har i flere år blitt stemoderlig behandlet, det er rett og slett en skam. Men etter tragedien 22. juli har denne skammen kommet til overflaten, og nå må det bevilges penger, sier leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund til NRK.

Se mer om hva regjeringa gjør med anbefalingene under denne oversikten for politianbefalingene.

Bare vurdere krav til responstid for politiet

Etter 22. juli ble det mye debatt om politiet hadde vært for sene med å aksjonere mot Utøya mens massemorderen gikk rundt på sommerleiren til AUF og skjøt ungdommer.

Både tekniske problemer og mulige feilvalg fra politiet ble tatt opp.

Samtidig var det også et fokus på at politiet mange steder i landet har for lang reisevei og bruker lang tid før de når fram.

22. juli-kommisjonen gikk inn for konkrete krav om tidsbruk for politiet:

«11. (..) Tydelige krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres.»

Etter dette har det gått en omfattende debatt blant annet i fagmiljøene i politiet.

Regjeringa vil dog ikke gå for et tydelig krav om responstid.

I stortingsmeldingen skriver de:

«Regjeringen vil be Politidirektoratet vurdere konkrete krav til responstid.»

Krav om nasjonal plan: Den enkelte politimester har ansvaret

Før 22. juli hadde norske myndigheter innført en lov som skulle regulere sikring av informasjon og objekter som blant annet bygninger, Sikkerhetsloven.

Objektsikring ble spesielt aktuelt siden stenging av Grubbegata kunne hindret bombeangrepet der.

Loven trådte i kraft i 2001, men først i 2011 kom forskriften om objektsikring. 22. juli-kommisjonen skrev i sin rapport at det totalt tok 13 år å utarbeide reglene.

Blant de konkrete tiltakene ønsket kommisjonen seg også sterkere fokus og koordinering av objektsikring:

«6. (..) Det bør utarbeides en nasjonal objektsikringsplan der oppgavene dimensjoneres og fordeles mellom politi, Forsvaret og objekteier.»

Dette svarer Stoltenberg og Faremo dog bare delvis på i stortingsmeldingen om terrorberedskap.

Regjeringa skriver at de allerede har startet samordningen av regelverket og praktiseringen.

«En ny felles overordnet instruks, Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig, ble vedtatt 24. august 2012.»

Dog er det lite som tyder på at det settes i gang en samling av informasjonen i en nasjonal objektsikringsplan.

Hittil har det vært opp til det enkelte politidistrikt å lage sine oversikter over hvilke bygninger og institusjoner som skal beskyttes ved trusler og ha egne planer. Dette ønsker regjeringa at skal fortsette:

«Politiet beslutter hvilke objekter som skal sikres, og den enkelte politimester har i eget distrikt ansvar for planlegging av sikringen.», skriver de.