– IKT-systemet har blitt stemoderlig behandlet i flere år

Politiet i Norge har vært i hardt vær etter terroraksjonene 22. juli 2011. Fungerende forbundsleder i Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener det er på tide å skape begeistring hos norsk politi.

Han håper den ferske meldingen til Stortinget om terrorberedskap kan bidra til nettopp dette, men savner klarere signaler om IKT.

I stortingsmeldingen kommer det ingen nye bevilgninger til å ruste opp politiets IKT-systemer. Det vises i stedet til at« Politidirektoratet arbeider med en helhetlig IKT-strategi for politiet», også kalt «Merverdiprogrammet».

Merverdi-programmet er stipulert å koste 2,4 milliarder kroner og skal ha fått grønt lys av regjeringen som ga Politidirektoratet 50 millioner i statsbudsjettet for 2013 for å starte prosjektet. Det er ikke vedtatt å gjennomføre hele prosjektet.

• Les også: – Vil styrke nærpolitiet

I dagens stortingsmelding står det at det i 2013 bare skal gjennomføres et forprosjekt, og at «dette skal danne grunnlag for ny kvalitetssikring i regi av Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Utviklingen av nye IKT-løsninger kan i følge PODs planer starte opp i 2015.»

– En skam

– IKT-systemet i norsk politi har i flere år blitt stemoderlig behandlet, det er rett og slett en skam. Men etter tragedien 22. juli har denne skammen kommet til overflaten, og nå må bevilge penger, sier Bolstad, og legger til:

– Man må få en plattform som sørger at livsviktige ting ikke blir skadelidende.

– Blir dette ivaretatt i denne meldinga?

– Jeg ser at man er på vei, men ikke at man er i mål, sier Bolstad.

Han sier samtidig at han har forståelse for at ikke alt blir «tatt ut i en slik melding».

– Nå har man gjennom flere år måttet tatt av driftsbudsjettene for å finansiere IKT. Det må helt bort. Alt av IKT og det som går på nødnett, må bort fra å være et spleiselag, man må finansiere dette med friske midler. Vi er på vei, og det ønsker jeg å stille meg positiv til.

• Les også: Gir 109 mill. ekstra til beredskap

Artikkelen fortsetter.

– Burde fått beskjed om sikker jobb

I stortingsmeldingen loves det at politiets utrykningsmannskaper i distriktene skal opp fra 800 til 1200, at det skal trenes mer på «skyting pågår»-instruksen, og at bemanningen på operasjonssentralene skal styrkes.

Alt dette er i tråd med anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen. (Se grafikk nederst i saken)

Økningen blant utrykningsmannskaper forutsetter at det utdannes mer politi i Norge, noe Bolstad mener viser at regjeringen ønsker et sterkt politi.

– Tror du de politistudentene som satt i salen og hørte på ble begeistret?

– Det har vært noen tunge år i norsk politi, og det er åpenbart behov for å gjøre noen krafttak, såpass ærlige må man være. Samtidig ser vi at mange søker seg til å jobbe i norsk politi, og det må være en grunn til det, mener Bolstad.

Samtidig savnet han en mer direkte beskjed til politistudentene om at de vil få jobb etter endt utdanning.

– Det var for så vidt positivt det som kom fram, men jeg synes de kunne ha kommet med en lovnad. Man kunne sagt at de er hjertelig velkommen, og at de er sikra jobb.

• Les også: Dette forventer opposisjonen

– Positivt med nettbrett

En av anbefalingene 22. juli-kommisjonen kom med i sin rapport, var at teknologien for den enkelte politipatrulje måtte bli bedre.

«Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling», het det i kommisjonens rapport.

Onsdag ble det klart at regjeringen bevilger ti millioner kroner til nettbrett i politibilene. Disse skal gi direkte tilgang til politiets IT-systemer.

Lederen for justiskomiteen, Fremskrittspartiets Per Sandberg, omtaler forslaget som en del av de «morsomme tingene» i meldingen. Bolstad mener derimot at det er grunn til å ta forslaget seriøst.

– Jeg synes det er positivt. Å bruke nettbrett i kjøretøyene, og sånn sett få en forlenget operasjonssentral i kjøretøyene, det har vi etterlyst i flere år.