Sandberg: Ny politisentral vil bare skape flere problemer

Lederen for justiskomiteen, Fremskrittspartiets Per Sandberg, mener det kom mange repetisjoner fra regjeringen da beredskapsmeldingen ble lagt frem i dag.

• Dette sa Stoltenberg og Faremo under fremleggelsen

Regjeringen varslet en ekstra pott på 109 millioner kroner til terrorberedskap i statsbudsjettet for 2014. Pengene skal blant annet gå til en nasjonal politioperativ sentral i tilknytning til Oslo politidistrikt, bedre varslingssystemer, mer politifolk, og nettbrett i politibiler.

Men Sandberg er langt fra fornøyd med svaret fra regjeringen på 22. juli-kommisjonens haglende kritikk.

– Det er masse som skal utredes videre. I tillegg har man fremmet et bevilgningsforslag på 109 millioner kroner som man sprer tynt over det hele for å tilfredsstille noen og for å få noen til å sitte rolig ut året, sier Sandberg.

Han har ingen forståelse for den nye, nasjonale politisentralen regjeringen ønsker seg.

– Det er merkelig at det opprettes en nasjonal politioperativ sentral som skal koordinere, i tillegg til de 27 politidistriktene vi har. Det tror jeg ikke vil styrke kommandoen, men skape flere problemer, dessverre, sier Sandberg.

– Nettbrett uten dekning

Han mener mange viktige oppgaver fortsatt står ugjort.

– Det er ingen forutsigbarhet i forhold til investeringsrammer. De skal investere i nettbrett til politiet, nettbrett som nærmest ikke har dekning, sier Sandberg lattermildt.

– Det er en del morsomme ting i meldingen, legger han til.

Han mener IKT ikke er prioritert.

– Man har ingen forutsigbarhet i det hele tatt med tanke på de utfordringene politiet har med IKT.

(Artikkelen fortsetter)

Åpner for kritikk

NRKs politiske kommentator Trine Eilertsen mener regjeringen utøver en krevende øvelse mellom det å vise handlekraft, og det å vise balanse. Hun viser til at det nå blant annet skal gis nettbrett til politiet og opprettes en sentral operasjonssentral.

– De gjør en del konkrete ting, men de sier samtidig at de ikke skal begå den feilen de har gjort før, som er å bevilge seg ut av problemene. De visste ikke hvor de skulle, eller hvordan de skulle komme dit. Nettopp det, sa Gjørv-kommisjonen, har vært en systemfeil.

– Da vil de få kritikk for begge deler, og det erkjenner statsministeren at han er forberedt på.

Eilertsen mener meldingen til Stortinget åpner for mer kritikk fra opposisjonen enn det hun hadde ventet på forhånd.

– Nettopp fordi det er en del som fremdeles kommer til å ligge til utredning, som ikke har kroner knyttet til seg. Da kan vi komme dit at vi vil få en konkurranse om å bevilge mest til ulike tiltak og ulike måter å organisere beredskapen på.

Artikkelen fortsetter.

Punktum for 22. juli-saken

Regjeringens 109 kroner til beredskap kommer i tillegg til de 1,5 milliardene som har kommet ekstra til beredskapsmyndighetene siden 22. juli, påpeker Eilertsen.

– Disse 10 millionene til nettbrett tror jeg det vil bli raljert en del over, fordi IKT-behovet i politiet er så enormt. Men som de sier: «Vi må ikke gå i den fellen at vi bare bevilger seg ut av problemene, men vi må finne ut hvorfor det ikke har gått bedre med det vi har gjort før, og prøve å gjøre det mer fornuftig og gjennomtenkt i neste runde».

Eilertsen mener dagens melding til Stortinget markerer et politisk punktum for 22. juli-saken.

– Nå er vi i ferd med å legge bak oss 22. juli-traumet som nasjon, nå gjelder det mer de konkrete tiltakene rundt beredskapen, og å forsikre oss om at vi ikke havner på et sted som ligner på dette igjen.