GIKK AV: Knut Storberget valgte å gå av som justisminister. Han var justisminister under terrorangrepet.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix
TRAKK SEG: Øystein Mæland trakk seg som politidirektør fordi han følte at han ikke hadde tillit fra Grete Faremo og regjeringen.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpixJustisminister Grete Fare har utsatt mange spørsmål om 22. juli frem til i dag.
En gjennomgang NRK har gjort av hennes svar til Stortinget viser at mange sentrale spørsmål rundt beredskapen den 22. juli 2011 er skjøvet frem til stortingsmeldingen om terrorberedskap.
- LES OGSÅ:
– Må bli bedre på skarpe oppdrag
Kommisjonen kom med 31 konkrete anbefalinger for å bedre svakhetene, og kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sa klart at det haster å få gjennomført tiltakene da hun la fram rapporten.
Blant de viktigste anbefalingene var å gjøre det straffbart å motta terrortrening, forby halvautomatiske våpen, styrke kontroll med våpen og kjemikalier, sørge for å bedre politiets kompetanse til å løse skarpe oppdrag, styrke operasjonssentralene samt få en robust helikoptertjeneste i Oslo politidistrikt.
Samtidig var kommisjonens viktigste anbefaling å endre kulturen og holdningene til sikkerhet, beredskap og gjennomføringsevne hos ledere på alle nivåer i forvaltningen.
- LES OGSÅ:
Må svare for politiets manglende IKT
Faremo har sagt at hun i dag skal svare for de manglende IKT-løsningene politiet hadde den 22. juli for å klare å kommunisere med hverandre.
Ifølge Gjørv-rapporten hadde ikke politiet tilgang til selv den enkleste teknologi for å kunne sende skriftlig oppmøteinformasjon til personell og tjenestebiler den 22. juli.
De fleste av beredskapstroppens biler hadde ikke elektroniske kart, og ifølge kommisjonen var svakhetene ved IKT-løsningene godt kjent for ledelsen i politiet og i Justis- og beredskapsdepartementet.
Utsatt PST-spørsmål
Faremo må svare på hvordan politidistriktene skal samarbeide bedre, og når det skal bes om bistand fra nabodistrikter.
Hun har to ganger tidligere utsatt spørsmålet om PSTs ressurser og prioriteringer og om de samsvarer med forventninger man har til sikkerhetstjenesten. Hun har også lovet å svare på hvordan PST skal jobbe fremover med tanke på personvernet.
- LES:
Ifølge kommisjonen varierer antall politioppdrag i løpet av uken, men når behovet er størst, er bemanningen lavest.
« Problemet er primært å styre de ressursene som finnes», heter det i rapporten.
Faremo må derfor gi svar på hvordan politiet skal være mest mulig tilgjengelig for publikum og sikre tilstrekkelig bemanning.
Faremo må også svare for:
- Hvem skal ha muligheten til å slå riksalarm?
- Hvilke forventninger skal vi ha til politiet når det gjelder beredskap?
- Når blir det ny helikopterbase på Alnabru?
- Hvordan sikre objekter/bygninger selv under ferier og høytider?
- Skal myndighetene ha et Nasjonalt ressurssenter for redning og beredskap?
- Hvordan skal terrorangrep forebygges og håndteres i fremtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg må svare for hvor ansvaret for sikkerheten ligger etter at sikkerhetstiltakene er vedtatt og iverksatt ved en akutt situasjon.
Dette har regjeringen gjort:
- Det er opprettet et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre forståelsen av kriser.
- Det er introdusert et nytt prinsipp samvirkeprinsippet – i det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
- Regjeringen har økt den tekniske kapasiteten på nødnummer 112.
- De har økt politiets helikopterberedskap.
- De har evaluert Politidirektoratet.
- LES OGSÅ:
