Dette har Faremo lovet å svare på

Justisminister Grete Faremo legger i dag frem stortingsmeldingen om terrorberedskap som skal svare på kritikken fra Gjørv-kommisjonen etter terrorangrepet 22. juli 2011.
Foto: STOYAN NENOV/ReutersFaremo har lovet å bedre beredskapen, men hvordan det skal gjøres har hun utsatt frem til i dag. Her er spørsmålene hun må svare på.
Publisert 20.03.2013 10:08.
- Skriv ut

GIKK AV: Knut Storberget valgte å gå av som justisminister. Han var justisminister under terrorangrepet.
Foto: Åserud, Lise/NTB scanpix
TRAKK SEG: Øystein Mæland trakk seg som politidirektør fordi han følte at han ikke hadde tillit fra Grete Faremo og regjeringen.
Foto: Solum, Stian Lysberg/NTB scanpixPolitiske konsekvenser av 22. juli
Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret- 22. juli 2011 gjennomførte nordmannen Anders Behring Breivik et terrorangrep som tok livet av 77 personer.
- 13. august 2012 kom rapporten fra 22. juli-kommisjonen med knusende kritikk av norsk terrorberedskap.
- Allerede samme dag lovet regjeringa å komme med en stortingsmelding om hvordan beredskapen skulle styrkes.
- Justisminister Grete Faremo og statsminister Jens Stoltenberg holdt også redegjørelser for Stortinget om oppfølgingen av kommisjonsrapporten.
- Redegjørelsene dannet grunnlaget for en omfattende kontrollhøring i Stortinget.
- Ingen partier reiste mistillitsforslag, og ingen statsråder har trukket seg som konsekvens av kritikken mot regjeringa. Men Stortinget vedtok 5. mars en historisk kritikk av regjeringa.
Justisminister Grete Fare har utsatt mange spørsmål om 22. juli frem til i dag.
En gjennomgang NRK har gjort av hennes svar til Stortinget viser at mange sentrale spørsmål rundt beredskapen den 22. juli 2011 er skjøvet frem til stortingsmeldingen om terrorberedskap.
- LES OGSÅ: Peker på store beredskapssvakheter
– Må bli bedre på skarpe oppdrag
Kommisjonen kom med 31 konkrete anbefalinger for å bedre svakhetene, og kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv sa klart at det haster å få gjennomført tiltakene da hun la fram rapporten.
Blant de viktigste anbefalingene var å gjøre det straffbart å motta terrortrening, forby halvautomatiske våpen, styrke kontroll med våpen og kjemikalier, sørge for å bedre politiets kompetanse til å løse skarpe oppdrag, styrke operasjonssentralene samt få en robust helikoptertjeneste i Oslo politidistrikt.
Samtidig var kommisjonens viktigste anbefaling å endre kulturen og holdningene til sikkerhet, beredskap og gjennomføringsevne hos ledere på alle nivåer i forvaltningen.
- LES OGSÅ: De 31 forbedringsforslagene
Må svare for politiets manglende IKT
Faremo har sagt at hun i dag skal svare for de manglende IKT-løsningene politiet hadde den 22. juli for å klare å kommunisere med hverandre.
Ifølge Gjørv-rapporten hadde ikke politiet tilgang til selv den enkleste teknologi for å kunne sende skriftlig oppmøteinformasjon til personell og tjenestebiler den 22. juli.
De fleste av beredskapstroppens biler hadde ikke elektroniske kart, og ifølge kommisjonen var svakhetene ved IKT-løsningene godt kjent for ledelsen i politiet og i Justis- og beredskapsdepartementet.
Utsatt PST-spørsmål
Faremo må svare på hvordan politidistriktene skal samarbeide bedre, og når det skal bes om bistand fra nabodistrikter.
Hun har to ganger tidligere utsatt spørsmålet om PSTs ressurser og prioriteringer og om de samsvarer med forventninger man har til sikkerhetstjenesten. Hun har også lovet å svare på hvordan PST skal jobbe fremover med tanke på personvernet.
Ifølge kommisjonen varierer antall politioppdrag i løpet av uken, men når behovet er størst, er bemanningen lavest.
« Problemet er primært å styre de ressursene som finnes», heter det i rapporten.
Faremo må derfor gi svar på hvordan politiet skal være mest mulig tilgjengelig for publikum og sikre tilstrekkelig bemanning.
Faremo må også svare for:
- Hvem skal ha muligheten til å slå riksalarm?
- Hvilke forventninger skal vi ha til politiet når det gjelder beredskap?
- Når blir det ny helikopterbase på Alnabru?
- Hvordan sikre objekter/bygninger selv under ferier og høytider?
- Skal myndighetene ha et Nasjonalt ressurssenter for redning og beredskap?
- Hvordan skal terrorangrep forebygges og håndteres i fremtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg må svare for hvor ansvaret for sikkerheten ligger etter at sikkerhetstiltakene er vedtatt og iverksatt ved en akutt situasjon.
Dette har regjeringen gjort:
- Det er opprettet et sivilt situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for å bedre forståelsen av kriser.
- Det er introdusert et nytt prinsipp samvirkeprinsippet – i det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
- Regjeringen har økt den tekniske kapasiteten på nødnummer 112.
- De har økt politiets helikopterberedskap.
- De har evaluert Politidirektoratet.
- LES OGSÅ: Oppretter krisesenter i regjeringen
Les
22. juli-kommisjonen
- Regjeringa følger ikke alle råd
- PST-tilsett kritisk til terrorplan
- – Repetisjoner fra regjeringen
- Gir 109 mill. ekstra til beredskap
- Dette forventer opposisjonen
- Dette har Faremo lovet å svare på
- Lundteigen kritiserer opposisjonen
- – AUFs innsats var heltemodig
- Historisk debatt i Stortinget
- Kritiseres av alle partier
- Gjørv reagerer på innblanding
Innenriks
Regjeringa følger ikke alle råd - Fangeleiren Guantanamo
- PST-tilsett kritisk til terrorplan
- Savner klare IKT-signaler
- – Repetisjoner fra regjeringen
- – Har ikke funnet en egnet kjøper
- – Kypriotiske banker er forvokste
- Gir 109 mill. ekstra til beredskap
- – Eg gav opp Lofotfiske
- Politiet anker Klomsæt-saken
- Fiskarane fortvilar over låg pris
- Trygdesvindel for 6 mrd årlig
- 295 ansatte mister jobben
- Dette forventer opposisjonen
- Dette har Faremo lovet å svare på
- Giske sjokkert over mobilregning
- – Juks og svindel i fiskeindustrien
- 19-åring snakker ut om kirkebrann
- Nytt Altinn-rot
- Mann knivstukket på asylmottak i Hå

