Opposisjonen forventer klare beredskapssvar fra regjeringa

– Det viktigste et samfunn gjør er å beskytte liv og helse til sine borgere, og det klarte vi ikke 22. juli. Da må vi sørge for at vi er bedre forberedt dersom noe lignede skjer igjen, sier Trine Skei Grande.

Venstre-lederen var blant de første politikerne som slo fast at Norge mislyktes som nasjon den 22. juli 2011.

I august i fjor ble det klart at den regjeringsoppnevnte kommisjonen konkluderte på samme måte. Den 482 sider lange rapporten slo fast at myndighetene ikke maktet å beskytte egne borgere da terroren rammet Norge.

– Regjeringa bør være konkret

Allerede samme ettermiddag lovet både statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Grete Faremo å komme med en stortingsmelding om hvordan beredskapen skal styrkes.

Klokka 13.30 dag – et halvt år senere – legger de den fram.

• Vi sender direkte fra pressekonferansen

Hos opposisjonen er forventningene høye. I flere måneder har regjeringa ofte besvart vanskelige spørsmål med «det kommer vi tilbake til i stortingsmeldinga».

Nå er tiden inne for klare svar og løsninger, mener Høyres Per-Kristian Foss.

– Meldinga bør være mest mulig konkret. Jeg forventer at de setter klare frister, sier han til NRK.no.

– Haster med IKT og nødnett

Høyre mener blant annet at det haster å få på plass nye IKT-løsninger for politiet, hurtigere utbygging av nødnettet, og bedre systemer for riksalarm.

• Les også: – Politidirektoratet klarer ikke å lede politiet

Krf-leder Knut Arild Hareide mener regjeringa må levere en helhetlig plan for hvordan Norge skal håndtere eventuelle terrorangrep i framtida.

– Jeg forventer at regjeringa har gjort sitt ytterste for å konkretisere hvordan beredskapen skal styrkes, sier Knut Arild Hareide og trekker fram behovet for økt bemanning på politiets operasjonssentraler, helikopterberedskap over hele landet og responstid for politiet.

Venstres Trine Skei Grande svarer IKT og kommunikasjon på spørsmål om hva som haster mest.

– Vi forventer et skikkelig svar fra regjeringa når det gjelder IKT-løsninger for politiet og når den nye straffeloven kan implementeres, sier Venstres Trine Skei Grande.

• Les også: Gamle datasystemer hindrer innføring av nytt lovverk

I helga omtalte VG en rapport fra Politidirektoratet (POD) der det kom fram at datatrøbbel gjør at straffeloven som ble vedtatt i 2005 trolig ikke kan tre i kraft i sin helhet før 2021.

– Det var en skremmende nyhet, og jeg forventer skikkelige svar på dette i dag, sier Skei Grande.

– Mye som fortsatt ikke fungerer

Også KrF-leder Knut Arild Hareide har bitt seg merke i nyhetssaker han mener illustrerer at det fortsatt er et godt stykke igjen før de smertefulle erfaringene fra 22. juli fører til bedre beredskapsrutiner.

– Samarbeidet mellom politi og Forsvar er ennå ikke godt nok. Vi opplevde det blant annet ved Stortingets åpning, sier han.

I høst avslørte TV 2 at Justisdepartementet nektet politiets beredskapstropp å bruke Forsvarets helikoptre da det ble slått terroralarm under Stortingets offisielle åpning.

• Les også: Full terroralarm da Stortinget åpnet - Politiet ble nektet å bruke forsvarets helikopter

I februar måtte Forsvarssjefen legge seg flat og beklage at publikum ikke fikk nok informasjon da terrorberedskapen ble hevet ved militærleirer i hele landet. Samtidig kom det fram at Politidirektoratet ikke hadde informert de berørte politidistriktene om hva som foregikk.

– Regjeringa må være tydelig og konkret på de tingene som vi har fått avdekket ikke fungerte godt nok 22. juli, og som vi ettertid ser at forsatt ikke fungerer godt nok, sier Hareide

Frp forventer gammelt nytt

Men Fremskrittspartiets Per Sandberg har ingen tro på at adjektivene «tydelig» og «konkret» vil beskrive meldinga regjeringa legger fram onsdag ettermiddag.

– Det blir nok en oppramsing av hva de har gjort, og en del gammelt nytt om hva de skal gjøre framover, sier han til NRK.no.

Frp-politikeren er kritisk til at regjeringa har utsatt resultatreformen i politiet. Reformen skulle vurdere hvordan politietaten er organisert i Norge.

Innholdet skulle vært klar i fjor høst, men regjeringa ombestemte seg og varslet en politistudie i stedet for. Resultatet blir trolig kjent i sommer, men Sandberg synes han har ventet lenge nok.

– Vi mangler fortsatt det viktigste når det kommer til å diskutere beredskap, nemlig dette med struktur og organisering av førstelinjetjenesten. Vi synes det er synd at vi må ta debatten stykkvist og delt, sier Sandberg.

Ønsker mer aktiv statsminister

Per Sandberg har imidlertid et håp om at regjeringa vil varsle at Statsministerens kontor (SMK) skal ha en mer aktiv rolle i beredskapsarbeidet.

– De bør ha ansvaret for å følge opp de andre departementene, sier han.

Også Høyre tar til orde for en beredskapsleder ved SMK med koordineringsansvar.

Høyre mener dagens system fører til at statsministeren risikerer å gå glipp av viktig informasjon.