Hopp til innhold

– Fant Olav den Helliges ben i kirke i Oslo

Den katolske kirken i Oslo er oppkalt etter Olav den Hellige, Norges største helgen. Der har de et leggben som trolig stammer fra Olav selv, mener en religionshistoriker.

Den katolske kirken i Oslo er oppkalt etter Olav den hellige, Norges største helgen. Der har de et leggben som trolig stammer fra Olav selv, mener en religionshistoriker.

SE VIDEO: Den katolske kirka tok en sjanse og lot en religionshistoriker undersøke om det stemmer at en relikvie faktisk er Olav den Helliges ben.

Religionshistoriker Øystein Morten ville knuse noen myter og bygge noen sannheter om vikingkongen Olav Haraldsson, bedre kjent som Olav den Hellige.

Øystein Morten

Religionshistoriker Øystein Morten er overbevist om at han har funnet Olav den Helliges ben.

Foto: Geirr Larsen / NRK

Jakten startet ved en monter i Sankt Olav domkirke i Oslo, der en relikvie har stått i mange år. Den utsmykkede beholderen inneholder et ben, som trolig stammer fra Olav.

– Jeg trodde det var en liten flis, så jeg ble forundret da jeg så det. Det er et 40 centimeter langt, ganske kraftig ben, som rett og slett ikke har blitt undersøkt, sier Morten.

Den katolske kirken gikk med på å frigi benet til undersøkelser, og den første var en karbondatering for å finne ut når eieren døde.

– Det ble så nære klaff som vi kan komme. Vi kan si sikkert at han døde i slutten av 900-tallet eller opp mot 1040. Men mest sannsynlig rundt 1030. Undersøkelsene viste at personen var mellom 25 og 35 da han døde. Olav var trolig 35 eller litt yngre da han døde på Stiklestad, sier Morten.

Det ble også foretatt DNA-analyser, og Morten har forsøkt å finne en slektning av Olav uten hell.

Bein fra Olav den Hellige

Kirken har gått med på å vise NRK det 40 cm lange benet. Her blir det hentet ut av beholderen som har stått på utstilling i St. Olav domkirke i mange år.

Foto: Geirr Larsen / NRK

Uvanlig høy

Benet kan likevel gi mye informasjon som hittil ikke har vært kjent om Olav den hellige. En av overraskelsene var størrelsen.

– Dette er skinnebenet i leggen, det fremre leggbenet. Det var noe over 40 centimeter langt, og det vil si at dette har vært en person som har vært cirka 180 centimeter høy. Snitthøyden på denne tiden lå på rundt 165, sier Morten.

Samtidskilder kalte ham både Olav Digre og Olav Digerbein, noe som tydet på at han var en stor mann.

Røntgenbilder viser også tydelig at han har vært i kamp, noe som var en forutsetning for konger på den tiden.

– Vi fant et merke etter en pilspiss rett under kneet. Han hadde ganske mange skader på dette benet, noe som tyder på at han har vært i strid. Et hardt slag midt på leggen kan også ha gjort at han har haltet i perioder, sier Morten.

Olav den Helliges bein

Leggbenet til Olav den Hellige tyder på at han var en uvanlig høy mann.

Foto: Geirr Larsen / NRK

Var en mumie

Olav den helliges kropp ble bevart i Nidarosdomen helt frem til 1500-tallet før den ble borte. Morten forteller at det var vanlig tradisjon i middelalderen å knekke av ben og sende rundt til andre kirker.

Olav den Helliges bein

Fargen på benet tyder på at det har vært dekket av organisk materiale.

Likevel er det få som har trodd på at kirken midt i Oslo var i besittelse av et helt ben fra kongen.

– Historikere har hatt veldig liten tro på det. Da jeg sa at jeg skulle undersøke dette beinet, var det flere som hevdet at det var et dyreben, sier Morten.

Han er likevel overbevist om at det er Olav den hellige som er eieren av benet. Undersøkelsene viser at det har vært organisk materiale rundt benet, og at kroppen har vært tørket og bevart.

– Det vil si at han har vært en mumie. Det synes jeg er en ganske sterk bekreftelse på at dette faktisk dreier seg om Olav den hellige, sier Morten.

Resten av kroppen vil imidlertid være vanskelig å finne.

– Han fikk en anonym grav i Nidarosdomen, og han ligger nok fremdeles under gulvet der oppe et sted, sier Morten.

Les også: – Byttet Olav den helliges lik

En voldelig mann

Man vet fortsatt lite om Olav den hellige som person. Morten, som nå har skrevet boka «Jakten på Olav den hellige», mener det er mange misforståelser.

Mannen som tilbes som Norges helligste, var i virkeligheten en leiesoldat med mye blod på hendene.

– De angriper byer og slakter ned befolkningen, brenner, og sikter seg ut en biskop eller noen av kongens menn som de tar til fange, gjerne torturerer, og sender en beskjed til kongen eller kirken om hva de krever for å frigi disse gislene, forteller Morten.

Volden stoppet heller ikke med hans egen kristning, som konge av Norge.

– Måten han styrer på i Norge etter at han kommer hit er også basert på vold og avskrekkelse. Det voldelige i ham er helt bestialsk, en av skaldene sier at Olav hogde av armer over hele landet, og slik skapte han fred. Så volden er en helt integrert del av styret på den tiden. Det er bevart noen diktstrofer om ham, og de handler utelukkende om krig, slag og vold, sier Morten.

Les også: – En massemorder som ble hellig

– Stiklestad-slaget var lite

Mye av historien om Olav er konstruert på 1200-tallet for å forsterke ham som en helgen, mener Morten.

– Hele slaget på Stiklestad er en konstruksjon ut fra at Olav skal være en helgen. Man trekker frem de delene som kan ligne på Jesus, og hadde et bevart lik, sier han.

Slaget ved Stiklestad skal ha vært mye mindre enn de fleste tror. Olav hadde trolig med seg et par hundre mann da han møtte den trønderske bondehæren, som telte rundt 1000.

Man vet fortsatt ikke hvem som drepte Olav, eller hvordan han døde.

Les også: Thorstein fant Olav den helliges fødested
Les også: Olav den Helliges fryktede langskip

Øystein Morten om Olav den Hellige

VIDEO: Øystein Morten forteller om kosthold og krigsskader.

AKTUELT NÅ