Vi lever ikke lengst lenger

– Vi er ikke lenger på topp i verden. På 60-tallet var vi helt på topp for kvinner, og nummer to for menn. Nå har en rekke land gått forbi oss, forteller helsedirektør Bjørn Guldvog.

Og tallenes tale er klare. Selv om Norge ifølge FN er verdens beste land å bo i, og vi har ett av verdens beste helsevesen, lever vi ikke lengst lenger. Norge ligger faktisk bare på tiendeplass på lista over lengst levealder.

Hvor glapp det for Norge?

• LES OGSÅ: Mye salt i flaskevann
• LES OGSÅ: Mer salt i kylling enn i potetgull
• LES OGSÅ: Vi spiser altfor mye salt

Japan kuttet salt mat

– Vi taper nok mange gode leveår på grunn av det vi spiser, sier helsedirektøren.

– Jeg tror andre land har jobbet mer systematisk med tobakk, overvekt og høyt blodtrykk. Norge må intensivere folkehelsearbeidet, konkluderer Guldvog.

– Hva kan vi lære av Japan, hvor folk lever aller lengst?

– Japan har hatt en nedgang i hjerte- og karsykdommer. De spiser mindre salt enn før, og mer sjømat. Dessuten røyker de mindre, sier Guldvog.

Røyking, salt og fett

Han viser også fram en detaljert liste over hvilke sykdommer vi dør av, og hvilke risikofaktorer som utløser dem.

For Norges del er det fire risikofaktorer som skiller seg ut:

• Røyking
• Høyt blodtrykk
• Fedme
• Alkoholbruk

I tillegg viser oversikten at nordmenn spiser altfor lite frukt, nøtter og sjømat.

– Høyt blodtrykk er en svært viktig risikofaktor i Norge. Blodtrykket henger tett sammen med hvor mye salt vi spiser. Det henger også sammen med fedme, advarer Guldvog.

• LES OGSÅ: Nordmenn salter seg hjertesyke
• LES OGSÅ: Dårlig norsk fører til fedme

Svenskene overlever oss

At japanerne er flinke til å spise sjømat, er kanskje ingen overraskelse. Men hvorfor lever svenskene lengre enn oss?

– Sverige har hatt lavere dødelighet enn oss i mange år. Røyking er en viktig faktor her - svenskene røyker mindre. Vi ser at svenskene har lavere dødelighet på alt av lungesykdommer. Svenskene også gode til å vaksinere seg mot vanlig lungebetennelse og influensa, sier Guldvog.

• LES OGSÅ: Røyker mindre, snuser mer

Han ser likevel et viktig lyspunkt også i Norge: Ungdom røyker langt mindre enn før. I 1973 røkte 45 prosent av unge mellom 16 og 24 år. Nå er tallet omlag 8 prosent.

– Det er en fantastisk utvikling - særlig de siste årene, konstaterer Guldvog fornøyd.