Helsepersonell melder sjelden inn mistanke om barnemishandling

Fylkeslege Hans Tomter i Oppland har gjort det til sin hjertesak å hindre mishandling og omsorgssvikt av barn.

En kartlegging av opprinnelsen for bekymringsmeldingene til barnevernet i fylket viser at helsevesenet melder inn færre saker enn bekymrede naboer.

– Bekymringsfullt

– Det er bekymringsfullt. Det er rart siden helsevesenet har en lovpålagt plikt til å melde fra hvis de har grunn til å tro at barn blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, sier Tomter.

Av totalt 1607 meldinger i 2010 var bare 386 fra helsevesenet. Det tilsvarer en andel på 24 prosent. Resten kom fra annet hold.

– Det er helt klart et brudd på barnekonvensjonen fordi meldeplikten til barnevernet er lovpålagt. Og denne delen av lovgivningen er sterk. Om man unnlater å melde, så kan det få strafferettslige følger, sier Tomter.

En tidel fra helsevesenet

Og selv om fylkeslegen i Oppland er bekymret over 24 prosent, er det ikke bedre på nasjonalt nivå.

I noen kommuner kom opptil 87 prosent av meldingene fra helsevesenet, i andre kommuner under 10 prosent, viser fylkeslegens gjennomgang.

For hele landet var tallet på 10,5 prosent, viser tall fra SSB.

Leder Marianne Nordhov i Barnelegeforeningen er enig i at statistikken gir grunn til bekymring.

– Det betyr at det er mange barn der ute som lever med ulike former for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt på hjemmebane uten at det blir sett, sier hun.

Legene er usikre

Nordhov tror det er sammensatte grunner til at så få leger melder fra.

– Forskningen har vist at det er usikkerhet som er den viktigste faktoren til at det ikke meldes fra. I tillegg så forteller de at de ikke kan nok, sier Nordhov.

Hun sier det kreves spesifikk kunnskap for å skille mishandlingsskader fra andre typer skader eller medisinske tilstander.

– De kan også være usikre på kunnskapen sin om meldeplikt til barnevern og politi. Og det kan også hende de har dårlige erfaringer fra tidligere der det har blitt høyt støynivå både fra familien og media.

Nordhov er enig med fylkeslegen i Oppland om at helsemyndighetene bryter barnekonvensjonen fordi de ikke følger opplysningsplikten ved å melde ifra.

– Det kan jeg bare stille meg bak. Jeg er helt enig. Vi bryter barnekonvensjonen på det punktet ved å ikke melde ifra, og der må vi gjøre en jobb, sier Nordhov.

(Saken fortsetter under bildet)

Mener foreldrene blir pasienten

Rettsmedisiner Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt på Rikshospitalet er den i helsevesenet som møter barna når det er for sent.

– Jeg har sett en del eksempler på at det ikke har blitt meldt fra og så har barnet kommet inn dødt eller alvorlig skadd senere, sier han.

– Hva tenker du om at leger og sykepleiere er for dårlig til å melde fra om barn som er blitt skadet på grunn av mishandling?

– Nei, man vil ikke innse at noen skader barn. Dersom det kommer inn et ungt par med et barn som har skader, så har man vel ikke lyst til å tenke at det kan være dem som har påført barnet skaden. Men jeg tror at det er vanskelig for folk, også for leger som behandler barn, å ta innover seg at det er mulig.

Rognum tror at det er lett at helsepersonellet setter foreldrene i pasientrollen, og ikke barnet.

– Jeg tror ikke det er så sjelden. Og at det skjer på en sånn måte at man ikke tenker på at barnet også må beskyttes mot foreldrene, hvis det er de som volder skaden, sier Rognum

– Er du barnelege så er du altså barnets lege. Det er barnet som er pasient og som skal være i sentrum, selv om man liker foreldrene godt, selv om de er unge og man synes synd på dem.