Tvang ble redningen for Petter

Nå jobber 33-åringen med en bok og holder foredrag for å dele sin historie.

Målet er å gi håp.

Også mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan leve gode liv.

– Jeg håper å nå ut med at det faktisk kan gå bra, sier han til NRK.no.

• Les deler av Nilsens bok: Et liv med psykisk lidelse

– Vondt å se den du er glad i bli syk

Men lett har det ikke vært.

Sommeren 2008 begynte Nilsen å bli skikkelig dårlig. For andre gang i sitt liv gikk han inn i en psykose.

Han hadde nettopp startet sitt eget firma innen grafisk design, men paranoiaen gjorde det vanskelig å holde kontakt med kundene.

33-åringen isolerte seg etter hvert fra alt og alle. Han var redd for å skade seg selv og andre, men stolte ikke på noen og turte ikke oppsøke hjelp.

– Du ser at den du er glad i blir sykere og sykere og går lengre og lengre inn i en psykose. Og du ser at han trenger hjelp, sier Petters far, Jan Ivar Nilsen.

– Noen ganger er tvang nødvendig

Han forteller om en lang og hard kamp for å skaffe sønnen sin hjelp.

Da han og kona tok kontakt med helsevesenet, fikk de alltid det samme svaret: Petter måtte oppsøke hjelpen selv.

– Alle instanser snakker om frivillighet, og vi så at han ble dårligere og dårligere. Da må man kanskje bruke litt skjønn og se at alle ikke er like, man må se at man kanskje må utøve tvang, sier Jan Ivar Nilsen.

Etter fem måneder med utallige runder med leger, legevakta og bydelsoverlegen ble sønnen endelig tvangsinnlagt på Ullevål sykehus.

– Det var en tøff tid. Du føler at dette er helt umulig, du ser at han blir sykere mens du stanger hodet mot veggen, minnes faren.

Skrev seg ut for tidlig

Etter noen uker på akuttavdelingen følte Nilsen at han var frisk nok til å reise hjem. Men det tok ikke lang tid før bekymringer om firmaet og ubetalte regninger gjorde at angsten og uroen kom tilbake.

– Etter en psykose kan det fort skifte til at man begynner å føle angst. Da holder det ikke å ha en samtale med psykolog om en uke eller to, sier Petter Nilsen.

Denne gangen skjønte 33-åringen selv at han trengte hjelp og skrev seg inn på en åpen rehabiliteringspost i Oslo. Etter om lag tre måneder med terapi, økonomisk rådgivning og arbeidstrening var han klar til å takle hverdagen på egen hånd.

Nå bor Petter Nilsen for seg selv og jobber deltid som grafisk designer på farens kontor. I alt har han tre innleggelser på til sammen ett og et halvt år bak seg.

– Jeg tenker at det å bli innlagt og få tett oppfølging er det som skal til. Det er det jeg har erfart selv, sier Nilsen og understreker at det som passer for han, ikke trenger passe for alle.

Advarer mot nedleggelser

Likevel er både han og faren skeptiske til helsemyndighetenes strategi om at flest mulig skal være så kort som mulig på sykehus før de skrives ut til behandling i hjemkommunen.

Som NRK fortalte i går har over 550 sengeplasser forsvunnet de fem siste årene. Siden 1990 er antall døgnplasser nærmest halvert.

• Bakgrunn: Sengeplasser forsvinner – kommunene kutter

Samtidig som antall oppholdsdøgn i psykiatrien har falt med 18 prosent fra 2007 til 2011, har antall polikliniske konsultasjoner økt like mye.

Men Jan Ivar Nilsen tror mange trenger mer enn faste timer hos en psykolog eller sporadiske besøk av et oppsøkende team.

– Når man kommer ut av en psykose, så er det som å komme ut av et indre jordskjelv. Det er mye man skal ta tak i, og da tror jeg mange trenger folk rundt seg som de kan snakke med, sier han.

– Hva om man er for syk til å sendes hjem?

Far og sønn Nilsen er langt fra de eneste som advarer mot å tro at frivillighet og korte sykehusopphold passer alle psykiatriske pasienter.

De siste dagene har NRK.no snakket med flere psykiatere, kommuneansatte, pasienter og pårørende som mener utviklingen går for fort.

• Les også: Sendt hjem til tom leilighet én uke etter selvmordsforsøk
• Les også: Frykter flere vil ta sitt eget liv
• Les også: – Barn og familier lider mest
• Les også: – Presses til å skrive ut pasienter

Kommunene klarer ikke henge med i svingene, og når tilbudet ute svikter, risikerer man flere svingdørspasienter.

– Man legger ned avdelinger for at folk heller skal få behandling hjemme, men hva om man er for syk til å være hjemme, spør Luna Christensen.

– Både pose og sekk

Hun sliter med spiseforstyrrelser og forteller at hun har vært tvangsinnlagt en rekke ganger. På nettstedet erfaringskompetanse.no skriver hun om hvordan tvang har reddet livet hennes.

I en e-post til NRK.no ber Christensen myndighetene ta innover seg at psykiatriske pasienter trenger ulike tilbud til ulike faser.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Noen ganger er opphold på institusjon og trygge rammer det beste. Andre ganger må de få hjelp til å klare seg selv hjemme, mener hun.

– Det er ikke ofte jeg mener man skal få i både pose og sekk, men i psykiatrien mener jeg det, skriver Christensen.

– Vi trenger absolutt alle de avdelingene vi har, om ikke flere. Samtidig som kommunene burde få mer midler til å kunne følge opp hver enkelt.